Ikke flertall for SVs femårige bibliotekløft

- Øremerking av midler til kommunenes bibliotekdrift er et steg i feil retning, sier flertallet i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. De har nå vedtatt sin innstilling til SVs forslag om et femårig nasjonalt bibliotekløft. Som ventet stemte regjeringspartiene og KrF ned hele forslaget. Hva de ulike partiene sier i innstillinga kan likevel få betydning.

Ikke flertall for SVs femårige bibliotekløftDet var den ferske SV-representanten Freddy André Øvstegård fra Østfold som i april i år fremmet et forslag i sju punkter om «et femårig nasjonalt biblioteksløft». Punktene gjaldt konkretisering av en nasjonal bibliotekstrategi, øremerkede statlige bevilgninger til folkebibliotek, felles nasjonalt digitalt mediebudsjett, kompetanseheving for bibliotekansatte, nasjonal satsing på nye biblioteklokaler, nærhet til bibliotek når kommuner slås sammen, og utreding av mulig lov om skolebibliotek.

Nå har Familie- og kulturkomiteen på Stortinget behandlet forslaget og laget sin innstilling. Resultatet er som forventet: Flertallet har stemt ned hele forslaget.

Partiene på banen

Men betyr det at det var bortkastet av SV å fremme forslaget? Nei, ikke nødvendigvis. For arbeidsmåten i slike saker tvinger partiene på banen i bibliotekpolitikken. I innstillingen gjengis nemlig synspunktene til alle partiene som er representert i Familie- og kulturkomiteen (som er alle bortsett fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt), hvilke forslag de har fremmet alene eller sammen med andre partier.

Vi kan for eksempel merke oss at et flertall i komitéen, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, «ønsker at det fortsatt skal være en kommunal oppgave å drifte folkebibliotekene». For de som mangler bibliotekpolitisk hukommelse, kan vi minne om at det er verdifullt at nettopp disse partiene slår dette fast. Den rødgrønne siden bør vi regne med er på samme sporet. Dermed er det satt endelig punktum for tvilen som oppstod etter Jeløya-erklæringen, som ville satse på folke- og skolebibliotekene gjennom «nye modeller for drift av bibliotek». Det er altså ingen tjenesteutsetting (outsourcing) på gang med denne regjeringa.

Øremerking en politisk blindvei

Komitéflertallet – i dette tilfelle Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet – skriver videre:

«Dette flertallet registrerer at Norsk Bibliotekforening og Bibliotek[ar]forbundet uttrykker at midler til daglig drift og anstrengt kommuneøkonomi [er] den største utfordringen for bibliotekene, og at de derfor ønsker at midler til bibliotek skal øremerkes. Dette flertallet mener at øremerking av tilskudd til en kommunal sektor strider mot prinsippet om lokalt selvstyre, der oppgaver og beslutninger skal ligge så nær dem det gjelder som mulig. Sett i sammenheng med regjeringens kommunereform, jf. Prop. 96 S (2016–2017), mener dette flertallet at øremerking av midler til kommunenes bibliotekdrift er et steg i feil retning. Dette flertallet peker på at statsråden ønsker å legge en plan for hvordan staten best kan bidra til en god utvikling av folkebibliotekene og inspirere til kommunenes egen satsing, i den nye bibliotekstrategien.»

Et mindretall i komiteen er av en annen oppfatning. Det heter i innstillinga:

«Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremhever at det bør øremerkes midler over statsbudsjettet over en femårsperiode, slik at kommunene får mulighet til å sikre et godt bibliotektilbud til alle innbyggere.»

Når det gjelder øremerking er altså Arbeiderpartiet ikke med. Konklusjonen må være at kampen for statlig øremerking av midler til kommunal og fylkeskommunal bibliotekvirksomhet, som bibliotekorganisasjoner har argumentert for i svært mange år, ser ut til å være en politisk blindvei i årene som kommer, slik det har vært i årene vi har bak oss. Forbeholdet måtte være om SV og Senterpartiet får rent flertall ved neste stortingsvalg.

Marianne Haukland (Høyre) er vara til Stortinget fra Finnmark. Hun var saksordfører for komitebehandlingen av SVs forslag. (Foto: Stortinget)

«Vedtas ikke»

Innstillingen avsluttes med å slå fast skjebnen til SV-forslaget om et nasjonalt bibliotekløft:

«Dokument 8:219 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Mona Fagerås og Karin Andersen om et femårig nasjonalt biblioteksløft – vedtas ikke.»

Håp i den nye bibliotekstrategien?

Da får vi jobbe oss gjennom 2019, mellomåret uten nasjonal bibliotekpolitikk, og vente på at Kulturdepartementet får ferdig sin nasjonale bibliotekstrategi for 2020-2023. Og den er det kanskje grunn til å knytte forhåpninger til? Familie- og kulturkomiteen har i hvert samlet – altså alle partiene i denne komitéen – gitt uttrykk for følgende i innstillingen:

«Komiteen viser til at statsråden har satt i gang arbeidet med en ny bibliotekstrategi for 2020–2023 som skal bygge på de grepene som ble tatt i strategien for 2015–2018, og samtidig blant annet løfte flere av de temaene som det pekes på i forslaget. Komiteen merker seg at Bibliotekarforbundet i sitt høringssvar fremhever et ønske om en åpen prosess hvor det gis anledning til å gi innspill i forbindelse med departementets arbeid med den nye bibliotekstrategien. Komiteen vil i den sammenheng vise til at tema for strategien vil være statens ansvar og oppgaver for utvikling av folkebiblioteksektoren, der en evaluering av gjeldende strategi vil danne grunnlaget for videre tiltak sammen med innspill fra biblioteksektoren og andre relevante aktører.»