Hvor dyr blir modellen for e-lydbøker?

Etter samtaler med Forleggerforeningen lanserer Nasjonalbiblioteket nå en kjøps- og utlånsmodell for e-lydbøker i bibliotek. Folkebibliotekene har lenge ønsket å tilby e-lydbøker, men har kun hatt tilgang til utgivelsene fra noen få forlag som Vigmostad & Bjørke og Samlaget. "De tre store" har nektet å selge e-bøker til bibliotekutlån. Med den nye modellen kan folkebibliotekene snart låne ut e-lydbøker. Men det er en dyr ordning. Og det vil bli kø.

Fram til nå har bibliotekene bare unntaksvis kunnet tilby norske digitale lydbøker til sine lånere fordi forlagene har vært tilbakeholdne med å selge dette til utlån i bibliotek.

– Jeg er svært glad for at Nasjonalbiblioteket har funnet en modell som Forleggerforeningen stiller seg bak, slik at bibliotekene vil kunne gi brukerne sine et fullverdig lånetilbud, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande.

Nasjonalbiblioteket har gjennom det siste året hatt flere samtaler og møter med bransjeorganisasjonene for å finne en modell for e-lydbøker i bibliotek som alle kan enes om.

– Vi har lagt vekt på å finne den nødvendige balansen mellom bibliotekenes behov for å kunne tilby digitale medier, og forlagenes behov for å kunne utvikle forretningsmodeller som sikrer inntekter til forfattere og forlag også i framtida, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

Ørjan Persen er leder av BFs arbeidsgruppe for ebøker. (Foto: Erling Bergan)

BF spent på prisnivået 

Under Stortingshøringen om kulturmeldinga i februar fokuserte Bibliotekarforbundets Ørjan Persen på dette spørsmålet overfor Stortingets familie- og kulturkomité. Han foreslo både leveringsplikt til offentlige bibliotek og å inkludere dem i innkjøpsordningene. Ingen av delene er med i modellen som ble presentert i dag.

– Vi har ventet på Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal i snart et tiår, så vi er veldig glade for at bibliotek nå også ser ut til å kunne gi tilgang til e-lydbøker fra de store norske forlagene, sier Ørjan Persen, leder for BFs arbeidsgruppe for ebøker. Han minner om at dette ikke er en bindende avtale for forlagene og at vi derfor må vente litt og se om folkebibliotekene får tilgang til alle e-lydbøkene, også de nyeste titlene. Han vil også gjerne først se hva prisnivået blir.

– Hvis e-lydbøker selges i pakker på 6 utlånslisenser vil prisen for ett utlån bli 50 kroner ved en markedspris på 300 kroner og 25 kroner per utlån ved en markedspris på 150 kroner. En del forlag har lagt seg på et høyere prisnivå enn det som er anbefalt i avtalen om e-bøker, så vi må se noen faktiske priser før vi kan si noe om prisnivået for e-lydbøkene, sier Persen.

Ingen klikkmodell

– E-bøker nyere enn to år selges i pakker på ti utlån. Når e-lydbøkene skal selges i pakker på seks utlån, vil e-lydbøkene som forventet bli dyrere å låne ut. I avtalen for e-lydbøkene finnes det dessverre ingen klikkmodell – altså betaling per utlån. Det betyr at folkebibliotekene kun vil kunne tilby et begrenset antall titler. Ingen bibliotek har økonomi til å kjøpe lisenspakker av alle tilgjengelige e-lydbøker, påpeker Persen.

Den profilerte ebok-politikeren gjentar Bibliotekarforbundets krav om at det bør være en leveringsplikt for e-lydbøker.

– Strømmetjenesten Fabel reklamerer nå med at e-lydbøkene om Harry Hole kun er tilgjengelig hos dem. Vi vil fortsette å arbeide med å få gjennomslag for at at alle lydbøker skal være tilgjengelig i alle formater hos alle aktører, både andre strømmetjenester og i bibliotekene, sier Ørjan Persen.

Nasjonalbibliotekets anbefaling til modell for utlån av digitale lydbøker i folkebibliotek:

  • Nasjonalbiblioteket anbefaler at folkebibliotekene bør ha tilgang til å kjøpe digitale lydbøker utgitt av norske forlag for å låne dem ut til sine brukere.
  • For å ha tilgang til lydbøkene må bibliotekene kunne kjøpe tilgang til enkelttitler i form av lisenser.
  • Nasjonalbiblioteket anbefaler at prisen på digitale lydbøker til bibliotekene er den samme som utsalgsprisen på digitale lydbøker i markedet.
  • Nasjonalbiblioteket anbefaler at lisensene selges i pakker med seks utlån til utsalgsprisen av én lisens.
  • Bibliotekene kan låne ut lydbøker (gi tilgang til filer) som enkelteksemplarer. Det vil si at en bok som er utlånt, ikke vil være tilgjengelig for andre lånere før etter 14 dager.
  • Den tekniske plattformen for utlån av digitale lydbøker til folkebibliotekene vil være den samme som for e-bøker.
  • Ordningen kan evalueres etter ett år og skal evalueres etter tre år.

Digitale lydbøker inngår ikke i innkjøpsordningene for bøker. Dette gjør at det enkelte bibliotek selv må ta hele kostnaden med å låne ut gratis digitale lydbøker. Nasjonalbibliotekets anbefaling inneholder ingen føring om at folkebibliotekene skal tilby brukerne lån av kommersielle digitale lydbøker.

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre. (Foto: Erling Bergan)

Økonomisk risiko

Lydbøker er blitt et viktig produkt for bokbransjen, med stort kommersielt potensial, i en tid hvor salget av fysiske bøker ser ut til å falle.

– Digitale lydbøker er på den ene sida et fantastisk enkelt og viktig tilbud til lånerne, på den andre sida åpner det for en ny type økonomisk risiko for både bibliotekene og forlagene. Det er derfor viktig å se dette som en prøvemodell hvor begge parter høster erfaringer som kan brukes til å videreutvikle tilbudet, sier Aslak Sira Myhre.

Må sikre allmennheten tilgang

Bruken av lydbøker har hatt stor utbredelse i den norske befolkningen de siste årene, noe som har medført en voksende etterspørsel etter lydbøker i bibliotekene. Samtidig har konsumet av lydbøker beveget seg fra fysiske bærere, som har vært tilgjengelige i bibliotek, til digital distribusjon, som ikke har vært tilgjengelig. Forlagene har vegret seg for å la bibliotekene formidle dem. Dette var bakgrunnen for at Kulturdepartementet for ett år siden ga Nasjonalbiblioteket oppdraget med å finne en modell for e-lydbøker i bibliotek.

– BF er enige i nødvendigheten av å sikre opphavsretten og inntektene til forfattere, forlag og andre utgivere. Men det er også nødvendig å sikre bibliotekene og dermed allmennheten tilgang til digitale kulturuttrykk, sa Persen til komiteens medlemmer i februar.

Og økonomien i kretsløpet som forfattere, forlag, bokhandlere og bibliotek inngår i, er også noe BF-leder Jannicke Røgler fester seg ved i den lanserte modellen:

– Pris er viktig. Vi er vel inneforstått med at bibliotekene må tåle noe høyere pris, men det er uheldig at vi ikke i større grad anerkjennes som en del av verdikjeden. Bibliotekene bidrar betydelig til forlagenes inntjening, sier Røgler i en kommentar.

Både Røgler og Persen er opptatt av publikums tilgjengelighet, og oppfordrer Kulturrådet til å se på mulighetene for å inkludere e-lydbøker i innkjøpsordningene.

– Modellen slik den er utformet sikrer ikke en bredde i utvalget av e-lydbøker. Folkebibliotekene har ikke økonomi til å tilby alle de rundt 6500 tilgjengelige titlene. Når lesevanene endres må støtteordningene følge etter, sier Ørjan Persen.

Tilbudet fra NLB

Nasjonalbiblioteket gjør også oppmerksom på at lånere som har rett til bruk av tilbudet fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, skal veiledes om dette gjennom folkebibliotekene og kunne registrere seg der som brukere og dermed få tilgang til hele bestanden av lydbøker i Norge.


Les flere artikler om ebøker på Bibforb.no