Hvor blir det av bibliotekene i Storbritannia?

Britiske folkebibliotek har mistet 10 000 årsverk de siste åtte årene. I samme periode har det blitt 650 færre bibliotekenheter. I tillegg har 500 mindre bibliotek gått over til å bli drevet gratis av frivillige. Hva er det som har skjedd?

LONDON CALLING. Carnegie library i bydelen Lambeth stengte i 2016, men gjenåpnet tidligere i år, nå med bibliotekpersonale til stede kun 2 av 40 åpningstimer i uka. Mye har skjedd med de britiske folkebibliotekene de siste årene. (Foto: Defend-the-10)

 

NEDBYGGING. ♦ For to år siden besøkte Bibliotekaren England (nr. 9 – 2016) og rapporterte om ei krise i folkebiblioteksektoren så alvorlig at til og med norske aviser skreiv om den. Nedturen begynte da høyreregjeringa i 2010 reduserte overføringene til kommunene med 28 prosent. Seinere har forverringene bare skutt fart.

– I dag har Storbritannia rundt 10 000 færre årsverk og 650 færre bibliotek enn i 2010, forteller Alan Wylie, en hvileløs bibliotekpolitisk tvitrer som vi også intervjua i 2016.

SMART ELLER STAFF-LESS? Forskjønnende begrep bør skiftes ut med hva dette faktisk er, mener den bibliotekpolitiske tvitreren Alan Wylie. (Foto: Anders Ericson)

– I tillegg har bibliotekbrukere latt seg presse til å overta driften av 500 mindre bibliotek på frivillig, ubetalt basis, men bare for å unngå nedlegging. Så får de i alle fall beholde «noe», men i praksis bare bokutlån. Faktisk er det nå flere frivillige enn betalte bibliotekansatte her i landet.

Wylie, som er menig bibliotekar i London, nekter å omtale den frivillige modellen som bibliotek, noe han ikke er aleine om. Etter denne definisjonen er hvert fjerde bibliotek nedlagt på åtte år. Også når det gjelder det vi i Norge pleier å kalle «meråpne» bibliotek protesterer han mot ordbruken:

– Forskjønnende begrep som «self-service» og til og med «smart libraries» må byttes ut med «staff-less»! Noen steder er det ikke bare sjølbetjening tidlig på morgenen og på kvelden, men i hele åpningstida. At det fører til økt isolasjon og ensomhet bekymrer ikke politikerne. Heller ikke at barn og ungdom mister tilbudet, for ingen under atten kan få nøkkelkort.

Tilbudet til barn er aller mest svekka. Antall utdanna barnebibliotekarer er redusert med 40 prosent, mediebudsjetta til barn med 23 og åpningstidene med 11 prosent.

Blått lys for 24 av 27 filialer i Bristol

Joanna Booth er bibliotekaktivist i Bristol, den største byen i Sørvest-England med snaut en halv million innbyggere. Byen er en av de mest omtalte når det gjelder den landsomfattende tilbakegangen, og Joannas blogg har den pessimistiske tittelen «Bristol Libraries’ Last Days». Men hun har ikke gitt seg helt.

Joanna Booth, bibliotekaktivist i Bristol.

Nylig stilte hun et skriftlig spørsmål til byrådet og fikk til svar at de bare har tenkt å beholde hovedbiblioteket med åpent sju dager i uka og tre filialer med seks dager. Skjebnen til de øvrige 24 små og mellomstore filialene vil politikerne helt og holdent overlate til lokalbefolkninga, med andre ord drift i regi av frivillige amatører eller nedlegging. Erfaringsmessig blir det nedlegging når kreftene er slutt og ressursene oppbrukt eller nedslitt.

– 27 filialer kan høres mye ut, sier hun. – Men byen vår er fysisk veldig oppdelt med høye åser og elva Avon, så det er ikke lett å komme seg rundt. Filialene de vil stoppe finansieringa av vil frata folk tilgangen til bibliotek i ganske store områder. I Sea Mills vil det nærmeste biblioteket være åtte kilometer unna hvis det lokale legges ned. Men nå ser det ut til at selv disse planene kan ryke, fortsetter hun. – Nå vil de ikke gi noen som helst garantier. De neste seks månedene skal de utrede spørsmålet, men bak lukka dører.

Nettleham, Lincolnshire: Frivillighet, demensklubb og mindre av alt

I 2016 var Maurice Nauta en av aktivistene vi intervjua. Han er pensjonert tidligere biblioteksjef i fylket Lincolnshire. Her har fylket lenge hatt ansvar for all bibliotekdrift, i motsetning til kommunal drift, som er det vanligste. I 2016 hadde firmaet GLL (Greenwich Leisure Ltd.) fått innpass som «driver» av hovedbiblioteket i den største byen, Lincoln, mens de nå har overtatt flere av de større biblioteka.

Maurice Nauta, tidligere biblioteksjef i Lincolnshire.

– Jeg er sikker på at GLL er profesjonelle og vil være gode leverandører av tilbudet ved de største biblioteka, sier Nauta. – Landsbyen jeg bor i, Nettleham, med litt over 3000 innbyggere, har beholdt biblioteket sitt, men uten betalt personale. Nylig er det blitt omgjort til et «community hub», med demensklubb, internettkurs og leikegrupper. Sånt er blitt stadig vanligere rundt i landet. Bibliotekdelen har overlevd relativt bra siden det ble overtatt av folk i landsbyen, men det er mindre plass til bøker. Det er åpent flere timer enn før, takket være de frivillige, men bøkene er altså færre. Vårt «hub» mottar årlig ca 5 500 pund til bøker og vedlikehold, men jeg er ikke sikker på om fylkeskommunen vil fortsette å finansiere sånne landsbybibliotek. Kanskje vi må samarbeide mer med andre landsbyer, for eksempel ved å sirkulere deler av bokstammene.

Bibliotek nedlagt – kjør videre!

Ian Anstice er biblioteksjef i Winsford ikke langt fra Liverpool, men mest kjent for bloggen Public Libraries News (PLN) der han rapporterer og lenker til biblioteknyheter, både gode og dårlige, fra hele øyriket. Han blir ofte brukt av riksmediene når det gjelder bibliotekspørsmål. Og han er klar på at situasjonen er alvorlig:

– I gjennomsnitt er bibliotekbudsjetta halvert på disse åra, nærmere bestemt en reduksjon på 49 prosent.

– Når politikerne legger ned i stor stil, er da den generelle holdninga at folk må tåle å reise lenger til et bibliotektilbud?

Ian Anstice, biblioteksjef i Winsford.

– Ja, og det eksisterer ingen norm for maks avstand folk skal ha til et bibliotek. De lokale myndighetene sier gjerne at «se, det er tomt for penger, så du må kjøre videre for å få bibliotektjenester». Noen ganger kan de styrke mobile tjenester eller oppmuntre lokalbefolkningen til å sette opp et «book drop» i kirka for å avhjelpe litt.

– Jeg blogger om nye kutt et eller annet sted i landet gjennomsnittlig mer enn én gang i uka. Jeg har begynt å se på det som en konstant bakgrunnsstøy av kutt. Andre har ganske presist beskrevet krisa som en nasjonal krig, men med mange løpende, uavhengige lokale kamper.

– Politikerne har nå lært seg at nedlegging skaper mest motstand, så det er blitt siste utvei. Kutt i bemanning og medier tåles bedre. Sjølbetjening er nå stort sett blitt normen, så der er det ikke mye å spare lenger, men denne modellen gjøres spiselig ved å vise til utvida åpningstid.

– Når det gjelder kommersiell drift, så har GLL gått bort fra kontrakter som reduserer tjenesten for mye, de er opptatt av å beholde profesjonelt kvalifisert personale og de tilbyr seg også å assistere frivillige filialer, ikke bare drive større bibliotek, som tidligere. Sånn sett er ikke lenger GLL det verste alternativet. Jeg spår at de vil overta i én til fem kommuner per år i overskuelig fremtid.

 


Hva hvis Labour overtar? 

Labour-lederen Jeremy Corbyn er mer radikal enn forgjengere som Tony Blair, Gordon Brown og Ed Miliband. Men vil det bety noe for bibliotekpolitikken? (Foto: Chatham-House)

 

Nylig har den konservative regjeringa gitt signaler om at de skal lette på innstrammingene, ikke minst for å møte utfordringa fra det radikaliserte Labour, tror mange. Vi spurte bibliotekaktivistene om de har tro på ei lysere framtid:

Joanna Booth:
Jeg tror Labour vil øke overføringene til kommunene, men er usikker på hvor opptatte de er av bibliotek. Her i Bristol har Labour makta, og jeg mistenker at de vil overlate filialene våre til lokale frivillige og selge bygningene.

Alan Wylie:
Vi må få Labour til å utvikle en nasjonal bibliotekpolitikk og deretter bruke den til å få lokale myndigheter til å forplikte seg til den. Da har vi en sjanse til å reversere og stoppe skaden som har skjedd.

Ian Anstice:
Når statsministeren kunngjør at innstrammingene er over så tror ingen på det. Ingenting tyder på at det er noe mer enn en formulering tatt ut av sin sammenheng, for lønningene kuttes stadig, og utsiktene til Brexit betyr ekstra økonomiske problemer i alle fall på kort sikt.

Maurice Nauta:
Biblioteket er blitt alles hakkekylling og vil neppe få noen glede av «bedre tider». Foran i køen står sjukehus, skoler og politiet, for å nevne noen. Større bibliotek i byer kan nok unngå ytterligere kutt, og i landsbyer og småbyer er vi jo alt på «frivillig» nivå. Jeg er redd for at Corbyn vil foretrekke andre prioriteringer.


Kampen om britiske folkebibliotek:

  • Kutt i offentlige bevilgninger, privatisering og overlating av bibliotek til frivillig drift har pågått i mange år på de britiske øyer.
  • Det britiske kulturdepartementet maler likevel et overraskende positivt bilde i sin Annual Libraries Report 2017/2018 utgitt i oktober 2018:
    «Local authorities in England continue to invest in their library service with net expenditure in 2016-17 totalling £643m. In addition, there are numerous examples of local authorities investing in new libraries and the refurbishment of others to provide modern services and facilities.»


[Artikkelen er også publisert i Bibliotekaren 4/2018]