Hvilke nye driftsmodeller tenker Venstre på?

Jeløya-plattformen ble lagt fram i går. Media flest er opptatt av miljø, olje, integrering og formueskatt. Men hva skjer med bibliotekpolitikken når Venstre går inn i regjering?

Hotell Jeløy Radio har vært rammen for regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. (Foto: Bjoertvedt)

Det heter i Jeløya-plattformen at den nye regjeringen vil «Foreta en helhetlig gjennomgang av kulturlovene, inkludert lover for bibliotek, museer og arkiv.»

For bibliotekene kan dette peke i flere retninger. En mulig retning kan anes når det et annet sted i erklæringen står at regjeringen vil «Satse på folke- og skolebibliotekene, blant annet gjennom å styrke arbeidet med digitale plattformer og nye modeller for drift av bibliotek.»

Meråpent, samarbeid, anbud eller noe helt annet?

Men også dette kan peke i flere retninger. For hva ligger egentlig i «nye modeller»? Kan det være meråpent, at de blågrønne partiene oppfatter dette som nytt? Kan det være samarbeidsmodeller mellom ulike bibliotektyper, som mellom folke- og skolebibliotek? Kan det være endret arbeidsdeling mellom Nasjonalbiblioteket og det enkelte folkebibliotek? Eller har vi grunn til å frykte at regjeringsplattformen snakker om den svenske Nacka-modellen, der blant annet det private firmaet Axiell skal drive tre folkebibliotekavdelinger på anbud fra januar 2019?

Venstre er generelt tilhenger av et liberalt arbeidsliv, der konkurranseutsetting og anbud er virkemidler de i mange sammenhenger er positive til. Det er derfor grunn til å følge nøye med i tida framover, hva regjeringen mener med «nye modeller for drift av bibliotek».

Hvilke lovendringer?

Og hva ligger i regjeringens ønske om å se på bibliotekloven nå? Vi kan jo håpe at det er for å se om skolebibliotek kan forankres bedre i lovverket? Men i lys av «nye modeller», kan vi frykte at det er paragraf 4 i lov om folkebibliotek de vil se nærmere på. Der står det at «Folkebiblioteket kan drives av kommunen alene, eller i helt eller delvis driftsfellesskap med annen kommune, fylkeskommunen eller statlig institusjon.» En anbudskåt regjering kan fristes til å endre denne paragrafen slik at kommuner kan be om tilbud på hele folkebibliotekdriften gjennom Doffin, ikke bare kjøp av enkelte elementer i driften. Dette vil i så fall kaste bibliotekansatte ut i store utfordringer når det gjelder arbeidsforhold, tariffavtaler, lønnssystem, osv.

Jannicke Røgler er forbundsleder i Bibliotekarforbundet. (Foto: Beate Ranheim)

BF vil styrke skolebibliotek

– Jeg forventer at den nye kulturministeren klargjør hva som ligger i dette. Lov om folkebibliotek ble sist endret i 2013, og vi lever godt med loven slik den er i dag. For skolebibliotekene stiller det seg annerledes, sier BF-leder Jannicke Røgler i en kommentar, og utdyper: – I dag har ikke skolebibliotek den rollen i skolen som Stortinget ønsker. Det har Bibliotekarforbundet også tidligere påpekt overfor Kunnskapsdepartementet, der ansvaret for skolebibliotek ligger.

Sammen med 10 andre organisasjoner sendte BF et felles brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for ganske nøyaktig ett år siden, der de påpeker at dagens lov og forskrift om skolebibliotek ikke sier noe om hvordan skolebibliotek skal drives eller hvilke ressurser skolebiblioteket skal ha. I brevet ba de kunnskapsministeren vurdere hvordan en styrking av skolebibliotekene kan gjøres.

– Om den nye kulturministeren vil følge opp dette ved å se flere bibliotektyper i sammenheng, kan det være konstruktivt. Om Jeløy-erklæringen peker i retning av modeller for hva som skal komme etter «Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018», bør det også ses på med interesse. Foreløpig vil jeg avvente hvordan den blågrønne regjeringen utdyper lovspørsmålet i Jeløya-erklæringen. Det håper jeg en ny kulturminister gjør så snart anledningen byr seg, sier Bibliotekarforbundets leder.

Farvel som populær bibliotekpolitiker?

På postlista biblioteknorge spør Anders Ericson: «Hva har bibliotekmilliard-partiet Venstre gått med på?» Han sier rett ut: «Når landets tre mest liberalistiske partier snakker om «nye modeller for drift» av bibliotek betyr det regelrett konkurranseutsetting etter svensk modell», og viser til svenske Axiell som kommersiell bibliotekdriver. «I så fall har Skei Grande sagt takk og farvel som populær bibliotekpolitiker», slår den erfarne bibliotekjournalisten kategorisk fast.

Vegard Krog Petersen, leder av Bibliotekarforbundets fylkeslag i Østfold, spør om det nå er på tide å «Male fanden på veggen», under henvisning til at Jeløya-erklæringen tar til orde for «nye modeller for drift av bibliotek».

Heidi Marie Kriznik er leder i Den norske Forfatterforening. (Foto: Espen Tollefsen)

Ebøker og leseprosjekt

Det er også klart bibliotekpositive ting i Jeløya-plattformen. Tydeligst er nok punktet om ebøker. Det heter at regjeringen vil «Avvikle det avgiftsmessige skillet mellom papirbøker og e-bøker og innføre merverdiavgiftsfritak også på e-bøker».

– Bak momsen på e-bøker står det mektige embetsverket i Finansdepartementet. Det påligger ikke dem å tenke litteraturpolitikk, skrev forfatter Tom Egeland i Aftenposten i januar 2016. Dette er det trolig Venstre som har fått gjort noe med nå. Lederen i Den norske Forfatterforeningen, Heidi Marie Kriznik, sier i dag i en foreløpig kommentar til foreningens nettsted at det er veldig bra at ebok-momsen faller og at bokformatene sidestilles.

I tillegg til å fjerne ebok-momsen vil regjeringen også «videreføre og revidere innkjøpsordningene for litteratur med sikte på blant annet økt tilgjengeliggjøring og inkludering av digitale plattformer». Dette må tolkes som et klart positivt signal.

De blågrønne har også forpliktet seg til å «Styrke de nasjonale leseprosjektene», noe som er entydig positivt. Så gjenstår å se hvordan dette, og andre gode formål, slår inn i forberedelsene til det neste statsbudsjettet.

Blir det mer bibliotekpolitikk nå?

Det er ikke vanlig å finne så mange programerklæringer om bibliotekpolitikk i framforhandlete regjeringsplattformer. Soria Moria-erklæringen til den rødgrønne regjeringen i 2005 slo fast at de skulle «hegne om gratisprinsippet i bibliotekene» og «styrke folkebibliotekene over hele landet».

I Sundvolden-plattformen til den blåblå regjeringen fra 2013 het det om bibliotek: «Regjeringen vil forberede bibliotekene på en digital hverdag på en måte som ikke undergraver næringsdrivendes muligheter til å leve av kultur. Regjeringen vil sikre fortsatt gratis utlån av litteratur.»

Trine Skei Grande er av mange regna som en sannsynlig kandidat til å bli kulturminister i den blågrønne regjeringen. (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen)

Hvem blir kulturminister?

Venstre kan få spesielt godt gjennomslag i bibliotekpolitikken om de skulle få posten som kulturminister når Erna Solberg legger den nye regjeringskabalen. Venstreleder Trine Skei Grande er i følge Klassekampen sist torsdag kulturlivets favoritt til å ta dette departementet. Hun går ofte selv i bresjen når Venstre kommer med kulturpolitiske utspill.

Generelt om kulturpolitikk

Den generelle omtalen av kulturpolitikken er det nok få som har noe å utsette på i Jeløya-erklæringen:

«Kunst og kultur er ytringer med samfunnsbyggende kraft, og kulturpolitikken skal bygge på ytringsfrihet og toleranse. Kulturlivet og sivilsamfunnet er viktige forutsetninger for en opplyst offentlighet, og dermed en investering i demokratiet og allmenndannelsen. Kulturen skal være fri, med personlig engasjement og frivillighet som grunnlag.

Regjeringen mener at kulturlivet, frivilligheten og medieoffentligheten er selvstendige byggestener i samfunnet. De skal kunne utvikle seg mest mulig på egne premisser uten statlig overstyring, men det offentlige skal legge til rette for utvikling og et mangfold av private og offentlige finansieringskilder. Det er en viktig oppgave å verne om vår kulturarv.»