– Ikke hva som helst er bedre enn ingenting

Flere kampanjer, Facebookgrupper og hashtagger retter seg mot den britiske bibliotekraseringa. Men da vi spurte kjente etter noen som kunne presentere oss helheten, var svaret fra alle det samme: Alan Wylie.

Alan Wylie-web1

Alan Wylie er bibliotekar i bydelen Islington i London og aktiv på bloggen «Stop the privatisation of Public Libraries». (Foto: Anders Ericson)

Han er menig bibliotekar i bydelen Islington i London og superaktivist på fritida, men ofrer en fredagskveld på oss. Vi møtes ved British Library ved St. Pancras. På en pub i nærheten, «der bibliotekfolk pleier å samles», får vi hele fortellinga om britiske folkebiblioteks bedrøvelige liv og historie, men også om forsvarskampene som pågår.

Konkurranseutsetting
Hans viktigste informasjonsmedium (han bidrar i flere) er bloggen Stop the Privatisation of Public Libraries. For privatisering var utgangspunktet. Lenge før de aktuelle nedskjæringene vakte det internasjonal oppsikt like etter tusenårsskiftet da enkelte folkebibliotek i London ble konkurranseutsatt (det var riktignok en episode i Sverige tjue år tidligere). I 2002 reiste undertegna for Bok og bibliotek til London og intervjua kritikere, samt Diana Edmonds, en «pionér» innen privat drift av bibliotek. Hun er nå sentral i det «veldedige selskapet» GLL som driver bibliotek på oppdrag stadig flere steder (se ovenfor fra Lincolnshire).

Alan Wylie er oppgitt over hvordan GLL og andre slippes inn i varmen, slik de for eksempel utnytta tvangssituasjonen Lincolnshire, der bibliotekaksjonistene følte de bare hadde valget mellom «profesjonelle» GLL og kompetanseløse grupper av frivillige.

Utopisk
– Jeg syns ikke «hva som helst er bedre enn ingenting», sier Wylie.

– Det er naivt å håpe på ei utopisk regjering som endrer alt tilbake til full offentlig drift. Alle partiene, unntatt kanskje småpartiene Green Party og TUSC (Trade Unionist and Socialist Coalition), omfavner nå den ny-liberale agendaen. Hvert bibliotek som overlates til frivillige kommer ikke lenger inn under biblioteklova og bidrar til å svekke offentlig sektor.

– Det som også skjer når frivillige eller private overtar, er at folkebiblioteket blir mer og mer bare tidtrøyte. Biblioteket vil ikke overleve bare med leisure.

– Og dessverre er det flere eksempler på at bibliotekmiljøet blir splitta, forteller han.

– Jeg er lite imponert over for eksempel den nasjonale biblioteksjefforeninga, Society of Chief Librarians (SCL). De vil støtte «frivillig-bibliotek» så de kan «vokse og utvikle seg til bærekraftige tjenester».

Han mener samfunnet mer enn noen gang trenger offentlig finansierte tjenester, drevet av fagfolk. – Vi må kjempe med nebb og klør for å bevare og styrke hvert eneste offentlig bibliotek. Jeg mener slett ikke å diskreditere frivillige, men derimot regjeringas politikk.

– Og vi må argumentere imot hver gang sånne som Adam Smith Institute (sentral ny-liberal tenketank, vår merknad) når de uttaler at «alt er jo på Internett» og at løsninga er å gi alle en Kindle.

Lyspunkt
Men det fins positiv utvikling: Sammen med lokale aktivister klarte nylig fagforbundet Unite (tilsvarer det norske Fellesforbundet) å slå tilbake «frivillig-bibliotek» i Bromley. Og til den store demonstrasjonen i London 5. november har de fått sterk støtte fra Labour-leder Corbyn. Nylig slapp Wylie til med en saftig kronikk i The Guardians nettutgave, og mens vi venter på flyet hjem, leser vi at bibliotek er blitt en sak i Parlamentet, riktignok bare i Overhuset foreløpig, men flere representanter er opprørt over tilstandene.

Vi traff ingen andre bibliotekfolk på puben i St. Pancras denne kvelden, men derimot en av Alan Wylies ivrige lånere. Som fikk utførlig svar på et referansespørsmål over en pint.