Flere store bybibliotek, filialdød og sterkere møteplassfunksjon?

Georg Arnestad viste med statistikk hvilken utvikling folkebibliotekene har hatt fram til i dag, og spådde hva de har i vente om ti år. Hans påstand om at bibliotekene ikke har reflektert rundt sin nye rolle skapte debatt under BFs landsmøteseminar.

Innleder flankert av paneldeltakere etter BFs landsmøteseminar 13. november. Fra venstre Karianne Aam (fylkesbiblioteksjef i Hedmark), Søren Kløjgaard (formann i det danske Bibliotekarforbundet), innleder Georg Arnestad (kulturforsker ved Høgskulen i Sogn og Fjordane), Birgithe Schumann-Olsen (biblioteksjef i Øvre Eiker) og Grete Bergh (høgskolelektor ved ABI/Høgskolen i Oslo og Akershus). (Foto: Erling Bergan)

 

Bibliotekarforbundet innledet årets landsmøte med seminar om kommunereformen og folkebibliotekene.

– Robust er et ord som har gått igjen fra regjeringen side i forbindelse med kommunereformen. Derfor har vi kalt seminaret vårt robust, etterfulgt av et spørsmålstegn, sa avtroppende forbundsleder Monica Deildok under introduksjonen.

Georg Arnestad, kulturforsker ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, innledet seminaret. I foredraget sitt beskrev Arnestad bibliotekene som en nokså liten sektor i kommune-Norge.

– Folkebibliotekene spiller heller ingen stor rolle i diskusjonen om kommunereformen, sa Arnestad, med henvisning til at folkebibliotekene bare står for 0,5 prosent av den totale økonomien i norsk kommunesektor.

Forskjell på graden av tilfredshet

Biblioteksentraliseringen har pågått lenge, mente Arnestad, som påpekte at det har vært en nedgang i antall filialer på 30 prosent de siste 12 årene.

Samtidig svarer over 80 prosent av befolkningen at de er godt fornøyde med biblioteket, ifølge innbyggerundersøkelsen til Difi. Tilfredsheten med folkebibliotekene stiger i tråd med befolkningstallet i kommunen.

– Jo større kommuner, jo mer fornøyde er folk med bibliotekene. Det er typisk for såkalte desentraliserte tjenester. Og grunnen til dette har nok med avstand og tilgjengelighet å gjøre, sa Arnestad.

Storbybefolkningen bruker også biblioteket mest: 5,2 bibliotekbesøk per innbygger i byer med over 100.000. I spredtbygde strøk er tallet 3,1. De 100 minste norske kommunene bruker i snitt 0,7 årsverk til folkebibliotekene, ifølge Arnestad.

– En konsekvens av at filialer blir lagt ned, er at det blir lengre vei til biblioteket. Det sier seg selv, sier Arnestad, med henvisning til at storbyene kommer best ut i statistikken.

Barn og unge faller fra

Det har vært en kraftig nedgang i antall bibliotekbesøk per innbygger siden 2001. Georg Arnestad viste til NBs statistikk over folkebibliotek.

I stor grad er det brukere med lav utdanning som faller fra, fremhevet Arnestad. Men også barn og unge ”svikter” folkebiblioteket: denne gruppen har gått fra åtte til tre besøk i året. Arnestad omtalte dette som ”dramatiske tall”.

Den typiske folkebibliotekbrukeren har ifølge Arnestad høy utdanning, bor sentralt og arbeider i et akademisk yrke. Det er single voksne, pensjonister, eldre og par med små barn som utgjør store brukergrupper nå.

– Jeg tror bibliotekene blir mindre lavterskel og mer elite, og at ”tilgjengelighet for alle” byttes ut med ”tilgjengelighet for de fleste”, sier Arnestad.

Arnestad spådde hva de viktigste endringene i bibliotek-Norge vil bli i 2022-2024, altså om 8-10 år. Han så blant annet for seg 350-400 bibliotekenheter (hovedbibliotek og filialer), mange flere store bybibliotek, skolebibliotek og folkebibliotek integrert i hverandre, og en styrket møteplassfunksjon. (Hele Arnestads liste over bibliotek-Norge i 2022-2024 kan du se i egen ramme.)

Fem stemmer om bibliotek

Etter Arnestads foredrag holdt paneldeltagerne hvert sitt innlegg. Aller først var Søren Kløjgaard, formann i det danske Bibliotekarforbundet, som fortalte om den danske kommunereformen.

Reformen ble iverksatt i 2007, og den innebar at antallet kommuner gikk ned fra 279 til 98, og antallet ”bibliotekorganisasjoner” gikk fra 230 til 97. Nesten én av tre bibliotekfilialer var stengt to år etter at kommunereformen i Danmark ble iverksatt.

Det danske Bibliotekarforbundet har laget en liste over fordeler og ulemper ved kommunereform. Blant fordelene nevnes større og mer bærekraftige enheter og større faglige felleskap.

Samtidig påpeker de også mange ulemper: Det skjer mange filialnedleggelser, det er blitt lettere å gjøre nedskjæringer pga. større bibliotek, større geografisk spredning og større avstand mellom ledere og ansatte.

Antallet bibliotekarer har falt kraftig i Danmark etter kommunereformen: Fra 2253 årsverk i 2006 til 1994 årsverk i 2012.

– Mentaliteten har endret seg. Det er flere uten bibliotekarutdanning som får lederstillinger, sier Kløjgaard.

Kommunestørrelse som mulighet og begrensning

Er kommunen min stor nok til å levere gode bibliotektjenester? Det var spørsmålet Birgithe Schumann-Olsen, som er biblioteksjef i Øvre Eiker, tok for seg i sitt innlegg.

– Jeg er usikker på om sammenslåing er veien å gå. Vi kan antagelig få til mye gjennom samarbeid på arrangement og debatt. Men lokalene får vi ikke gjort så mye med. Og når det gjelder fagbibliotekkompetansen er det også et lengre skritt å gå, sa Schumann-Olsen.

Høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Grete Bergh, var for ti år siden prosjektleder for utredningen ”Bibliotekreform 2014”, der det ble foreslått en konsolideringsreform for bibliotekene for å skape større bibliotekenheter.

– Siden 1995 har det vært slik at ingen kommuner skal slås sammen med tvang. Men verken bibliotekene eller kommunene kan si nei til en kommunereform nå, sa Bergh.

Bergh mener bibliotekene i dag samarbeider, men at det mangler en samordning. I tillegg støttet hun opp om viktigheten av å få flere unge i bibliotekene.

– Hvordan gi et godt bibliotektilbud til barn og unge? Det er det viktigste spørsmålet fremover. Skal vi ha en lesende befolkning og bibliotekbrukere om 25 år, må vi ta tak i dette, sa Bergh.

– Naturlig at store bibliotek leder an

– De største bibliotekene klarer seg ofte selv. De har flere ansatte og mer ressurser. Jeg synes derfor ikke det er særlig rart at de store bibliotekene har større brukertilfredshet. Det henger antagelig sammen med tilgjengelighet og åpningstider, sa fylkesbiblioteksjef i Hedmark Karianne Aam.

Ved å bli større som kommuner kan man styrke det faglige og bruke spesialkompetanse mer systematisk, vektla Aam, som nevnte bokbuss og selvbetjente enheter som stikkord i sitt innlegg.

– Vi får kanskje enda flere ulike bibliotek med kommunereform. Det er allerede store forskjeller på antall årsverk. Derfor er det viktig at det samarbeidet vi er vant til å holde på med ikke blir vanskeligere å gjennomføre. Vi er nødt til å ha en systematisk kompetanseutveksling, sa hun.

Diskuterte viljen til endring

Ordstyrer Tord Høivik satte i gang debatten, og Karianne Aam utfordret Georg Arnestad på den virkelighetsbeskrivelsen han ga av norsk folkebiblioteksektor.

I motsetning til Arnestad mente Aam at det finnes vilje til kompetanseheving og utvikling i tråd med den nye formålsparagrafen.

– Jeg opplever at bibliotekfolket er i ferd med å innse at kommune-Norge kommer til å endre seg drastisk i årene framover. Det er et godt utgangspunkt. Jeg tror også det er entusiasme for å skape et mer brukertilpasset tilbud, med møteplass og arrangementer. Men refleksjonen rundt om man trenger å gjøre dette, og hva det går på bekostning av, er kanskje ikke så mye tilstede, svarte Arnestad.

Ønsket satsing på bokbuss og skolebibliotek

– Vi må ta med oss Arnestads poengtering av at barn og unge bruker biblioteket mye mindre. Vi må ta aktiv formidling på alvor. Debatt og møteplass har fått mer oppmerksomhet enn aktiv formidling, men det siste er ikke mindre viktig, sa Grete Bergh.

Bergh ønsket mer satsing på bokbuss og skolebibliotek. Men Birgithe Schumann-Olsen var ikke umiddelbart enig i at dette er en fullgod løsning.

– Dessverre er skolebibliotekene problematisk for meg som biblioteksjef, så lenge skolene ikke vil bidra mer økonomisk enn de gjør i dag. Jeg kan ikke kaste perler etter svin, svarte Schumann-Olsen.

– Fysisk tilgjengelighet har absolutt noe å si. Med så store kommuner som vi kan få – som for eksempel Rendalen, som kan bli en av de største i Norge – kan en bokbuss være et bedre tilbud enn et bibliotek med 0,6 årsverk, sa Karianne Aam.

– La oss kalle bussene bibliotekbusser og ikke bokbusser, sa Søren Kløjgaard.

– Det er ingen tvil om at avstand og bruk henger voldsomt sammen. Det har vi klare rapporter på i Danmark, der avstandene er mye mindre enn i Norge, la han til.

Fikk spørsmål om behovet for bibliotekarer

Kløjgaard fikk også spørsmål fra salen om hvorvidt Norge bør utdanne færre bibliotekarer. I Danmark utdannes det nå færre, fordi det ble utdannet flere bibliotekarer enn det var jobb til.

– Jeg tror nok vi skal konsentrere oss om å kjempe for at det er bibliotekarer som skal jobbe på bibliotek. Jeg kjenner heller ikke så godt til norsk bibliotekarutdanning, svarte Kløjgaard.

Ordstyrer Høivik ville avslutningsvis vite om Georg Arnestad sto fast på de dystre spådommene om atskillig færre bibliotek og færre bibliotekfaglige ledere.

– Biblioteket får nye oppgaver og sjefsrollen forandrer seg. Biblioteket utvikler seg til å bli en kulturarena. Og dette vil vise seg i hvilke kriterier man ansetter etter, avsluttet Arnestad.


Georg Arnestads ”Bibliotek-Noreg 2022-2024”

  • Store strukturendringar i bokbransjen neste tiåret (meir kommersialisering….)
  • 222 kommunar, 350-400 hovudbibliotek og filialar
  • Mange fleire store by-bibliotek
  • Folkebiblioteka framleis kommunale
  • Skulebibliotek = folkebibliotek
  • Bibliotekløftet vart aldri noko av…
  • Meir direkte rolle for staten; sørgje for avtalar og lisensar for e-bøker og andre digitale medium
  • Papirbok og utlån langt mindre viktig
  • Møteplassfunksjonen er (må vere) styrkt
  • Andre og nye oppgåver for biblioteka
  • Litteraturhusa er historie
  • Mindre lågterskel, meir elite…
  • ”Tilgjengelegheit for alle” bytta ut med ”tilgjengelegheit for dei fleste”
  • 2022-scenarioet er relativt uavhengig av endringar av kommunestrukturen