Skal tidligere avtalte lokale tillegg flyte oppå de nye minstelønnssatsene?

Bibliotekarforbundet har fått flere spørsmål fra våre medlemmer i kommunesektoren om hvordan tidligere avtalte lokale tillegg slår ut med de nye minstelønnssatsene i KS. Vi har samlet noen eksempler som hjelper deg til å forstå hvordan de nye minstelønnssatsene vil slå ut.

Sist oppdatert: 16. august 2019.

Resultat mellomoppgjør 2019

Årets lønnsoppgjør prioriterte de med 3- og 4-årig høgskoleutdanning. Startlønna er betydelig hevet, og det er lagt inn et særlig løft for de med 10 års ansiennitet. Etter 1. juli skal alle med 10 års ansiennitet ligge over 500 000 kr. i grunnlønn.

  • Sentrale tillegg – 1. mai 2019 (tabell 1)

Sentrale tillegg gis i sin helhet på den ansattes grunnlønn. Med grunnlønn menes arbeidstakers faktiske lønn, og inkluderer lokalt gitte tillegg som ikke kan bortfalle. Det sentrale tillegget gis altså på grunnlønna per 30. april, og tidligere avtalte tillegg vil dermed beholdes.

  • Særskilte lønnstiltak – 1. juli 2019 (tabell 2)

Garantilønna heves ut over det sentrale tillegget for arbeidstakere med 3- eller 4-årig UH-utdanning. Ansatte som per 30. juni har en grunnlønn som er lavere enn garantilønna per 1. juli, gis et ytterligere lønnstillegg opp til nivåene i ny tabell.

  • Lokale forhandlinger i 2020

Det er avtalt at om lag 1/3 skal avsettes til lokale forhandlinger i 2020. Her bør en være ekstra oppmerksom på utilsikta skjevheter som har oppstått som følge av særskilte lønnstiltak.

Ettersom satsene i garantilønnsystemet endrer seg over tid, og noen grupper prioriteres i hvert oppgjør, er det viktig å se på lønnsutvikling over tid, f.eks. 5 siste år. Da får man et bedre bilde av lønnsutviklinga for den enkelte, og et bedre sammenligningsgrunnlag når man skal inn i forhandlinger.

  • Ansiennitetsopprykk legges oppå den enkeltes grunnlønn iht. ny tabell fra 1. juli

Les mer om årets oppgjør i kap. 4 og forhandlinger i kap. 3 og 5

Nytt lønnssystem i KS 2015

Lønnssystemet i KS ble lagt om i 2015. Systemet gikk fra å være et minstelønnssystem til et garantilønnsystem med tillegg for ansiennitet. Systemet skulle endres for å få bukt med problemet som tidvis oppsto ved at tillegg gitt i lokale forhandlinger ble utjevnet og derfor mistet sin virkning, eller ble «spist opp».

I det gamle systemet ble lokale tillegg utjevnet ved sentrale økninger av minstelønnsnivåene i ansiennitetstabellen, eller ved ansiennitetsopprykk.

I det nye systemet blir sentrale tillegg og ansiennitetstillegg lagt direkte på den enkeltes grunnlønn. Slik unngår man at lokale tillegg blir «spist opp».

TABELL 1 – Sentrale tillegg

 

 

 

 

 

 

TABELL 2 – Særskilte lønnstiltak

 

 

 

 

 

Ny garantilønnstabell med utregnet tillegg for ansiennitet

 

Videre følger noen spørsmål og svar som har kommet i forbindelse med oppgjøret.


Spørsmål: Jeg er litt usikker på hvordan denne setningen fra protokollen skal tolkes: «Dette særskilte lønnstiltaket medfører at arbeidstakere som pr. 30.6.2019 har en grunnlønn som er lavere enn garantilønn 1.7.2019, gis et ytterligere lønnstillegg opp til nivåene i tabellen nedenfor».

Det har tidligere blitt sikret at lokale tillegg ikke skal bli spist opp av sentrale, men ut fra dette blir jeg litt usikker på hva det innebærer.

Svar: Setningen betyr at garantilønna skal økes i tråd med ny tabell. Dersom du havner på en grunnlønn under nivået i ny tabell, etter at sentralt tillegg er gitt 1. mai, gis et ytterligere lønnstillegg fra 1. juli slik at du kommer opp på nytt nivå.

Alle stillinger i kapittel 4 fikk et sentralt tillegg fra 1. mai 2019 på mellom 8 000 og 20 000 kroner. Dette beløpet legges på toppen av den enkeltes grunnlønn. Dermed sikres det at lokale tillegg gitt i tidligere oppgjør ikke «spises opp».

Eksempel – Kode 7026 Bibliotekar med 10 års ansiennitet:

Per har en grunnlønn per 30. april på 452 000 og ansiennitet fra 1. januar 2009.

  1. mai får han et sentralt tillegg på 14 000 kr. og ny grunnlønn blir da 466 000.

Fra 1. juli justeres garantilønna. Ny garantilønn på 10 år er 500 000. Ettersom Per har 10 års ansiennitet på dette tidspunktet, men en grunnlønn under nivåene i ny tabell, vil han få et ytterligere lønnstillegg på 34 000. Ny grunnlønn blir da 500 000.

Per har fått en lønnsøkning på til sammen 48 000 kr.

 

Pers grunnlønn per 30. april

 

452 000
Sentralt lønnstillegg per 1. mai

 

14 000
Ny grunnlønn per 1. mai 466 000
Særskilt lønnstiltak per 1. juli (Differansen mellom nytt laveste garantilønnsnivå iht. tabell 2 og grunnlønn per 30. juni) 34 000
Ny grunnlønn per 1. juli 500 000

 

Eksempel – Kode 7026 Bibliotekar med 9 års ansiennitet.

Anne har en grunnlønn per 30. april på 452 000 og ansiennitet fra 1. oktober 2009.

  1. mai får hun et sentralt tillegg på 14 000 kr. og ny grunnlønn blir da 466 000.

Fra 1. juli justeres garantilønna. Ettersom Anne har 9 års ansiennitet på dette tidspunktet, skjer det ingen ting med hennes grunnlønn. Ny grunnlønn ligger over ny garantilønn som er 450 000.

  1. oktober når Anne 10 års ansiennitet, og får opprykk i tråd med ny tabell. Tillegg for ansiennitet for 10 år er 50 000 kr. Ny grunnlønn blir da 516 000 kr. Annes lønnsøkning blir på til sammen 64 000 kr.

 

Annes grunnlønn per 30. april

 

452 000
Sentralt lønnstillegg per 1. mai

 

14 000
Ny grunnlønn per 1. mai 466 000
Særskilt lønnstiltak per 1. juli (Differansen mellom nytt laveste garantilønnsnivå iht. tabell 2 og grunnlønn per 30. juni) 0
Ny grunnlønn per 1. juli 466 000
Lønnstillegg for ansiennitet per 1. juli 50 000
Ny grunnlønn per 1. oktober 516 000

 

Som det går frem av eksemplene over vil oppgjøret føre til en utilsiktet skjevhet mellom Anne og Per, som bør rettes opp ved neste lokale oppgjør (i 2020).

 

Spørsmål: Med den nye garantilønnen fra 1.7, mister man de tilleggene man hadde fra tidligere lokale forhandlinger, eller skal det uansett flyte oppe på garantilønnen?

SVAR: Med grunnlønn menes arbeidstakers faktiske lønn. Dette inkluderer lokalt gitte tillegg som ikke kan bortfalle. Dvs. at i grunnlønna er tillegg gitt i tidligere lokale forhandlinger inkludert.

Eksempel:
Kari er innplassert i stilling med krav om 4-årig U/H-utdanning og 11 års ansiennitet.

Før 1. mai hadde hun en årslønn på 478.400 + 4250 i tillegg fra lokale forhandlinger, altså totalt 482.650 i grunnlønn.

Fra 1. mai gis et sentralt tillegg på 16.500. Hun har nå en grunnlønn på 499.150 (494.900 + 4250).

Fra 1. juli heves garantilønna til 520.000.

I årets oppgjør får Kari en lønnsvekst på 37 350 kr.

 

Karis grunnlønn per 30. april

 

482 650
Sentralt lønnstillegg per 1. mai

 

16 500
Ny grunnlønn per 1. mai 499 150
Særskilt lønnstiltak per 1. juli (differansen mellom nytt laveste garantilønnsnivå iht. tabell 2 og grunnlønn per 30. juni) 20 850
Ny grunnlønn per 1. juli 520 000

 

Spørsmål: Jeg ble ansatt i fjor med 465 000 + 20 000 i tillegg for erfaring og kompetanse. Jeg mener at disse 20 000 skal ligge oppå ny minstelønn. HR mener nei. Hvem har rett?

Svar: Her har HR rett, dersom det ikke er noen spesiell binding til de 20 000 ekstra. Men, ettersom du er relativt nyansatt, bør spørsmålet tas med inn i lokale forhandlinger i 2020.

Eksempel:

Frode har mer enn 16 års ansiennitet. I 2018 byttet han arbeidsgiver, og fikk en ny stilling i kode 7026 Bibliotekar. Tilbudet var en årslønn på 465 000 + 20 000 i tillegg.

Med sentralt tillegg og justering for ny garantilønn per 1. juli får Frode et lønnstillegg i år på 20 000 kr.

Justering av garantilønnsnivået påvirker Frodes lønnsrelasjon til garantilønnsnivået, slik at denne blir mindre. Etter oppgjøret ligger han nederst på det nye nivået, mens han før lå 20 000 over. Om lønnsrelasjonene til ny garantilønn skal opprettholdes, må dette tas i oppgjøret 2020.

Garantilønnsnivået er hevet for alle med 16 års ansiennitet med 40 000 kr.

Frodes grunnlønn per 30. april

 

485 000
Sentralt lønnstillegg per 1. mai

 

14 000
Ny grunnlønn per 1. mai 499 000
Særskilt lønnstiltak per 1. juli (Differansen mellom nytt laveste garantilønnsnivå iht. tabell 2 og grunnlønn per 30. juni) 6 000
Ny grunnlønn per 1. juli 505 000

 

SPM: I 2017 fikk jeg et lokalt tillegg på 10 000 for fullført etterutdanning. Spises dette opp av den nye garantilønna?

SVAR: Nei, tillegget spise ikke opp, men relasjonen mellom nytt garantilønnsnivå og egen lønn er borte.

Eksempel

Karen er bibliotekar i kode 7026 med 16 års ansiennitet, og har en årslønn på 484 000. Dette inkluderer et lokalt tillegg på 10 000 kr. Tillegget fikk hun i 2017 for fullført etterutdanning. Ettersom sentralt tillegg gis på grunnlønna per 30. april, får hun i år 14 000 kr. i sentrale tillegg. Ny grunnlønn blir 498 000. Ytterligere 7 000 gis som følge av justering av garantilønn, og ny lønn blir 505 000.

Karen får kr 21 000 i lønnsvekst i 2019. Dersom lønnsrelasjonen til kollegaer skal opprettholdes pga. økt kompetanse, må dette tas opp i lokale forhandlinger i 2020.

Karens grunnlønn per 30. april

 

484 000
Sentralt lønnstillegg per 1. mai

 

14 000
Ny grunnlønn per 1. mai 498 000
Særskilt lønnstiltak per 1. juli (Differansen mellom nytt laveste garantilønnsnivå iht. tabell 2 og grunnlønn per 30. juni) 7 000
Ny grunnlønn per 1. juli 505 000

 

Spørsmål: Jeg hadde før det sentrale oppgjøret en lønn som lå over minstelønn pga. tidligere lokale tillegg (jf. Lokal pott i tidligere sentrale oppgjør). Jeg har over 16 års ansiennitet og hadde en årslønn på 494 000 pr mai 2019. Nå i august ser jeg at ny lønn er på 508 000, kun 3000 over minstelønn.

Er det sånn at den nye garantilønna spiser opp tidligere lønnsoppgjør, slik at det kun er 3000 kroner som skiller meg og minstelønna?

Jeg mener at jeg har fått med meg lokale tillegg tidligere, men det er kanskje annerledes denne gangen?

Svar: Den nye garantilønna spiser ikke opp tilleggene gitt i tidligere oppgjør. Som vist over, legges sentrale tillegg og ansiennitetsopprykk direkte på den enkeltes grunnlønn.

I år er det satt inn særskilte tiltak som justerer garantilønnsnivåene utover sentralt tillegg for noen grupper. Konsekvensene av dette er at relasjonene til nytt minimumsnivå blir mindre fordi nivået øker. Dette tiltaket er spesielt for oppgjøret i 2019, og vil bl.a. bidra til å utjevne lønnsforskjeller. Utilsikta skjevheter som konsekvens av de særskilte tiltakene, må tas i neste års lokale forhandlinger.