Elsevier-avtalen: Spillet bak kulissene

Norske Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning – sto for en verdensnyhet i slutten av april da de hadde oppnådd avtale med Elsevier, kjent som det «vanskeligste» av de store tidsskriftforlagene. Ifølge flere kommentatorer vil avtalen bli en døråpner for Plan S og Open Access internasjonalt.

Kravet om omfanget av åpen publisering og i hvilke tidsskrift var noe av det viktigste for UNITs forhandlingsleder Nina Karlstrøm møtet med forlagsgiganten Elsevier. (Foto: Anders Ericson)

Vi oppsøker Units forhandlingsleder Nina Karlstrøm på Majorstua i Oslo med håp om å kikke de drevne forhandlerne litt i korta.

Open Access har vært en stor sak i universitetsmiljø verden over de siste par åra. I Europa toppa det seg rundt den såkalte Plan S, der forskningsfinansiørene og lærestedene skjerpet presset på forlagene betraktelig. Rett nok i konflikt med flere av forskerne sjøl, som har tvilt på effektene. I Bibliotekaren nr. 1 i år intervjua vi Karlstrøm om dette.

– Vi er veldig glad for å ha fått avtalen på plass, for mange var etterhvert bekymra for tilgangen til artiklene hos Elsevier, sier Nina Karlstrøm nå. Og hun legger til:

– Det var en fordel at vi kom såpass fort tilbake til forhandlingsbordet. Men husk at dette er en pilotavtale. Elsevier stresser at det er et to-års eksperiment. De og vi må nå høste erfaringer med avtalen.

Mye fram og tilbake

– Hva skjer i sånne forhandlinger som dere nå har vært igjennom?

– Det siste året en avtale gjelder, hvis den for eksempel går ut 31. desember 2108, så starter vi med å reise til England på en stor konferanse i april der vi gjennomfører en slags speed-date med bare halvtimes møter med mange forlag. Der er de fleste til stede, både større og mindre. Etter England setter vi oss ned med hver av dem og legger fram hva vi vil se i tilbudet fra den enkelte. De siste par åra har vi tatt opp Open Access med alle, i tråd med de norske nasjonale retningslinjene. Vi understreker at OA ikke skal øke kostnadene vesentlig. Så kommer forlaget tilbake med et skriftlig tilbud; det har underveis ofte vært en del e-poster mellom dem og vår hovedforhandler Nils Andenæs for å oppklare detaljer. Men jeg tror aldri vi har opplevd å takke ja til et første tilbud.

– Vi er i en markedssituasjon der vi muligens må si ja til det ene og nei til det andre, fortsetter Nina Karlstrøm.

– Og vi må passe på å ha dialog og ikke smelle døra igjen. Vi framhever det vi syns er bra, men også når noe er for dyrt, når det er for lite åpen tilgang, når de har tatt ut rettighetene til arkivet osv. Sånn blir det litt fram og tilbake. Det siste året har vi fått med rektoratene ved universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø i de største forhandlingene. De er med i møter når forlaget stiller med sin ledelse.

Analysearbeid

Så får vi etter hvert tilbud. Det høres så lettvint ut at vi går tilbake og bare sier at dette godtar vi ikke, men det handler om mye analysearbeid; hvor stor er prisstigningen, og hva får vi for den? Hvis vi skal ha med åpen publisering, hvor mye publiserer vi? Hvilke av våre institusjoner publiserer mest? Hvor stor andel av publiseringa er med norske korresponderende forfattere? Hvilke tidsskrifter brukes mest? Hvem laster ned? Vi har brukt mye tid de siste åra på å bygge opp kompetanse på å analysere publiseringsdata og bruksdata.

– Og da har dere avanserte programmer til dette?

– Forlagene sender oss data, men det er ofte svære, grisete regneark, som må vaskes. Vi har tatt i bruk programmet R til sånne formål, og vi bygger opp kompetansen på dette nå sammen med de største UB’ene, særlig NTNU. Publiseringstall henter vi fra Cristin-databasen vår. Men motparten kan ha andre tall, og så går det enda litt fram og tilbake.

– Så nærmer det seg høsten og årsslutt. Med et forlag nå i høst hadde vi fire ulike tilbud på bordet.

– Hvor mange hos dere jobber med dette?

– Sju personer jobber med lisensavtaler og åpen tilgang, men i forhandlingene er vi tre-fire. Når avtalen er ferdig skal den administreres, det skal lages fullmaktsavtaler og skrives fakturaer. All betaling skjer via Unit, så vi må sende fakturaer til alle institusjonene. Og når vi endelig skal betale må vi ha valutaavregning, for kursene har endra seg underveis.

– Og til slutt møtes dere fysisk med forlaga?

– Ikke nødvendigvis. Hvis det er enighet gjør vi ikke det.

Nye utfordringer

– I en epost fra en svensk kollega fikk jeg spørsmål om ikke oljepengene måtte være eneste grunn til at Norge kunne få dette til, og ikke Sverige?

– Nei, det tror jeg ikke, for svenske universitet er også høyst betalingsdyktige. Dette vet vi lite om, men personlig har jeg tenkt at sammenfallet med at vi sa opp samtidig med University of California kan ha hatt noe å si. Elsevier har ikke gitt oss noen indikasjoner på hvorfor de har inngått avtale med oss og ikke med Tyskland, Sverige og California, men jeg håper jo at vår avtale fører til at avtalene gjenopptas der.

Åpen publisering

– Hvilke krav fra dere satt lengst inne i forhandlingene med Elsevier?

– Da vi så oss nødt til å bryte den 15. mars var kravet vårt om omfanget av åpen publisering og i hvilke tidsskrift noe av det viktigste. Men da vi så satte oss ned igjen ved forhandlingsbordet ble vi enige om prinsippene. Noe vi kunne ønsket var at norske forskere kunne få publisere i alle Elseviers tidsskrift, men nå er altså enkelte av de prestisjetunge ikke med, som Cell Press og The Lancet. Men det inngår i avtalen med Elsevier at vi sammen skal forsøke å få med i alle fall noen av disse etter hvert, i tillegg til en del titler som gis ut av Elsevier på vegne av vitenskapelige selskap og som Elsevier ikke kan bestemme over.

– Rektor Curt Rice ved Oslo Met støtter Plan S og avtalen dere har inngått, men sier i et innlegg på Khrono.no at avtalen ikke vil bety slutten på dyrtida for UH-ene, for de nye artikkelavgiftene skal også fastlegges gjennom avtaler, og der vil Elsevier og de andre selge seg dyrt. Hva tenker dere om det?

– Ja, dette vil helt klart bli den største utfordringen for de som forhandler frem avtaler fremover. Vi må jobbe sammen internasjonalt for å unngå at bibliotekene ender med å binde opp like mye av budsjettene sine, og kanskje mer enn før, til de store tidsskriftforlagene. Det er faktisk mulig for dem å øke inntjeningen ved å både øke volum og publisere flere artikler med stykkpris, og å øke prisen per artikkel.


Om gigantforlaget Elsevier:

  • Ifølge engelskspråklig Wikipedia publiserer Elsevier hvert år rundt 470 000 artikler i 2500 tidsskrift.
  • De har en omsetning på 2,5 milliarder britiske pund og fortjeneste på 37 prosent.
  • Prissettingen er langt på vei monopolistisk; George Monbiot skriver i The Guardian at Elsevier for visse større tidsskrift med mer enn 5 000 artikler krever 9,6 millioner pund pr år i abonnement.

Om Plan S og Open Access

  • Plan S er et Open Access-initiativ for vitenskapelig publisering
  • Plan S ble lansert av Science Europe 4. september 2018.
  • Initiativet ble tatt av «cOAlition S», et konsortium lansert av Det europeiske forskingsrådet, store nasjonale forskingsmyndigheter og finansiører fra tolv europeiske land.
  • Planen pålegger forskere som har støtte fra statsfinansierte forskingsorganisasjoner og institusjoner å publisere i åpne repositorium eller i tidsskrift som er tilgjengelige for alle, innen 2020.

[Artikkelen har stått i Bibliotekaren nr 2-2019]