– E-bøker må inn i innkjøpsordningene

Bibliotekarforbundets arbeidsgruppe for e-bøker mener det er viktig å sikre den norske befolkningen tilgang til elektronisk litteratur og ber Norsk kulturråd om å gjøre prøveordningen med kulturfondbøker i elektronisk form permanent.

Ebokleser illustasjonI debatten om e-bøker og innkjøpsordningene har BFs arbeidsgruppe for e-bøker kommet med et innspill. De ber nå utvalget som skal evaluere Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur, med Marit Egaas som biblioteksektorens representant, om å vurdere dette innspillet. Det bygger blant annet på argumentet at mange får sitt første møte med e-bøker gjennom folkebibliotekene. Innspillet konkluderer med at det ikke bør være noen tidsbegrensning på lisensene fra Norsk kulturråd, og at 1/3 av eksemplarene i dagens ordning bør omgjøres til elektroniske lisenser.

Hele innspillet ser slik ut:

E-bøker inn i innkjøpsordningene
Innkjøpsordningene har siden oppstarten i 1965 vært en bærebjelke i arbeidet med å sikre et språklig mangfold i Norge. Innkjøpsordningene er hovedårsaken til at Norge i dag har en rik litterær produksjon og at nordmenn har god tilgang til både ny og eldre norsk litteratur i folkebibliotekene. I dag kan en i mange bibliotek få låne Skjøgens bok av Bergljot Hobæk Haff fra 1965, og mange andre samtidige forfattere i solid kulturfondinnbinding eller i nyere utgaver.

Bibliotekarforbundets arbeidsgruppe for e-bøker mener det er viktig å sikre den norske befolkningen tilgang til elektronisk litteratur og ber Norsk kulturråd om å gjøre prøveordningen med kulturfondbøker i elektronisk form permanent.

En undersøkelse gjort blant e-lånere i Oslo, Bergen og Stavanger viser at bibliotekene har blitt en svært viktig arena for å introdusere nordmenn for e-bøker. Hele 44 % av brukere fikk sitt første møte med e-bøker gjennom folkebiblioteket.

Flere sentrale personer i norsk forlagsbransje er skeptisk til utlån av e-bøker i norske folkebibliotek og mener utlånet ødelegger for salget av e-bøker, gjerne med begrunnelsen at e-bøker er mye lettere å låne. Det er riktig at e-bøker er lettere å låne, men en har ikke grunnlag for å si at utlån av e-bøker er mer ødeleggende for salg av e-bøker enn utlån av trykte bøker ødelegger for salget av papirbøker.

Lesevanene våre er i endring og et e-lån er ikke lik en lest e-bok. For det første har mange av e-bøkene svært kort lånetid, 7,6 % av utlånene varte i mindre enn en halv time og 14,4 % av e-bøkene var innlevert innen 24 timer. Det er med andre ord en god del lån som gjennomføres for å se litt nærmere på boken, det en gjør når en går langs hyllene i biblioteket. For det andre viser undersøkelsen fra storbybibliotekene at lånere oftere leser ferdig en trykt bok, enn en e-bok. Lesere av e-bøker har dessuten ikke bare lettere for å låne e-bøker, erfaringer fra USA viser at e-boklesere også er villige til å kjøpe flere e-bøker, opp til dobbelt så mange.

Vi mener både barn og voksne må få tilgang til e-bøker gjennom norske folkebibliotek. I Stortingsmelding nr. 23 (2008-2009) står det: «Innkjøpsordningane skal halde fram, men dei må også utviklast i takt med den teknologiske utviklinga og med framtidige endringar i etterspurnad og forbrukarmønster.» Nå er den fremtiden kommet og e-bøkene må inkluderes i innkjøpsordningene.

Vi mener det kan være en god løsning å omgjøre 1/3 av eksemplarene i dagens ordning til elektroniske lisenser. Med dagens organisering i større enheter er trolig en fordeling av lisenser basert på antall potensielle brukere til biblioteket/konsortiet en fornuftig løsning.

Lisensene bør ikke ha en tidsbegrensning. Hvis vi får en tidsbegrensning vil bibliotekene i liten grad kunne ta vare på den digitale litteraturen og bygge opp samlinger slik vi har gjort siden innkjøpsordningene ble introdusert for snart 50 år siden.

E-bøker inn i innkjøpsordningene
Innkjøpsordningene har siden oppstarten i 1965 vært en bærebjelke i arbeidet med å sikre et språklig mangfold i Norge. Innkjøpsordningene er hovedårsaken til at Norge i dag har en rik litterær produksjon og at nordmenn har god tilgang til både ny og eldre norsk litteratur i folkebibliotekene. I dag kan en i mange bibliotek få låne Skjøgens bok av Bergljot Hobæk Haff fra 1965, og mange andre samtidige forfattere i solid kulturfondinnbinding eller i nyere utgaver.

Bibliotekarforbundets arbeidsgruppe for e-bøker mener det er viktig å sikre den norske befolkningen tilgang til elektronisk litteratur og ber Norsk kulturråd om å gjøre prøveordningen med kulturfondbøker i elektronisk form permanent.

En undersøkelse gjort blant e-lånere i Oslo, Bergen og Stavanger viser at bibliotekene har blitt en svært viktig arena for å introdusere nordmenn for e-bøker. Hele 44 % av brukere fikk sitt første møte med e-bøker gjennom folkebiblioteket.

Flere sentrale personer i norsk forlagsbransje er skeptisk til utlån av e-bøker i norske folkebibliotek og mener utlånet ødelegger for salget av e-bøker, gjerne med begrunnelsen at e-bøker er mye lettere å låne. Det er riktig at e-bøker er lettere å låne, men en har ikke grunnlag for å si at utlån av e-bøker er mer ødeleggende for salg av e-bøker enn utlån av trykte bøker ødelegger for salget av papirbøker.

Lesevanene våre er i endring og et e-lån er ikke lik en lest e-bok. For det første har mange av e-bøkene svært kort lånetid, 7,6 % av utlånene varte i mindre enn en halv time og 14,4 % av e-bøkene var innlevert innen 24 timer. Det er med andre ord en god del lån som gjennomføres for å se litt nærmere på boken, det en gjør når en går langs hyllene i biblioteket. For det andre viser undersøkelsen fra storbybibliotekene at lånere oftere leser ferdig en trykt bok, enn en e-bok. Lesere av e-bøker har dessuten ikke bare lettere for å låne e-bøker, erfaringer fra USA viser at e-boklesere også er villige til å kjøpe flere e-bøker, opp til dobbelt så mange.

Vi mener både barn og voksne må få tilgang til e-bøker gjennom norske folkebibliotek. I Stortingsmelding nr. 23 (2008-2009) står det: «Innkjøpsordningane skal halde fram, men dei må også utviklast i takt med den teknologiske utviklinga og med framtidige endringar i etterspurnad og forbrukarmønster.» Nå er den fremtiden kommet og e-bøkene må inkluderes i innkjøpsordningene.

Vi mener det kan være en god løsning å omgjøre 1/3 av eksemplarene i dagens ordning til elektroniske lisenser. Med dagens organisering i større enheter er trolig en fordeling av lisenser basert på antall potensielle brukere til biblioteket/konsortiet en fornuftig løsning.

Lisensene bør ikke ha en tidsbegrensning. Hvis vi får en tidsbegrensning vil bibliotekene i liten grad kunne ta vare på den digitale litteraturen og bygge opp samlinger slik vi har gjort siden innkjøpsordningene ble introdusert for snart 50 år siden.

BFs arbeidsgruppe for e-bøker
v/Ørjan Persen