– Bibliotekarene bidrar til integreringen

De ansatte på norske folkebibliotek gjør en betydelig innsats for å forberede flyktninger og asylsøkere på det norske samfunnet, skriver BF i sitt innspill til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP).

2013-06-14 09.50.31

Flerspråklige barnebøker ved Deichmanske bibliotek på Tøyen.

Da forfatteren og samfunnsdebattanten Amal Aden snakket til Bibliotekarforbundets tillitsvalgte i fjor, var hun tydelig på at integrering nå er blitt bibliotekarenes viktigste oppgave.

Norske bibliotekarer tar allerede oppgaven på alvor, og legger til rette for møter mellom mennesker fra flere kulturer. Å ha gode møteplasser er en forutsetning for økt deltakelse og inkludering i samfunnet. Vi vet at innvandrere bruker et bredere spekter av bibliotekets tjenester enn den norske befolkningen for øvrig, at innvandrere oftere benytter biblioteket som en møteplass, og at det lokale folkebiblioteket også er et frirom for mange innvandrerkvinner. I tillegg er biblioteket en av de første institusjonene nyankomne besøker.

Folkebibliotekene står i en særstilling både fordi de er gratis og fordi tilbudet når ut til store deler av befolkningen. Når vi også vet at bibliotekene nyter høy popularitet i store deler av innvandrerbefolkningen, hersker det liten tvil om at bibliotekarene kan bidra til at mennesker med minoritetsbakgrunn utvikler bedre språkforståelse, økt leselyst og større digital kompetanse.

Lån en bibliotekar

Flere norske bibliotek har også satt i gang innovative og populære integreringstiltak. Ved Fyrverkeriet bibliotek på Vestre Toten har bibliotekarene etterlyst innbyggere som vil være til utlån. Tre dager i uken kan lånere med minoritetsbakgrunn møte lokalbefolkningen.

Et lignende eksempel er Menneskebiblioteket på Lier, der flyktninger eller innvandrere møter lokalbefolkningen. Prosjektet er et samarbeid mellom biblioteket, voksenopplæringen og frivillighetssentralen. Det finnes en rekke eksempler på bibliotek som legger til rette for slike møter og samtaler, og som på denne måten bidrar til å gjøre lokalsamfunnet mer inkluderende.

Populær morsmålslitteratur
Det flerkulturelle bibliotek (DFB), som sørger for å skaffe morsmålslitteratur til språklige minoriteter i hele Norge, gjennomførte en brukerundersøkelse i november 2015. Omtrent alle bibliotekene (98 prosent) svarte her at de har lånere med andre morsmål enn norsk. Hele 81 prosent av bibliotekene benyttet seg av tilbudet til DFB i de siste tre månedene før undersøkelsen ble foretatt.

Den store etterspørselen viser at regjeringen bør satse ytterligere på dette flerkulturelle lånetilbudet, som utgjør et sterkt bidrag til folkebibliotekenes integreringsarbeid over hele landet.

Nyttige erfaringer med flerkulturelle bibliotektjenester
Bibliotekene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand begynte i 2011 å holde jevnlige møter for å utvikle flerkulturelle bibliotektjenester. De driver nå en rekke tiltak, som leksehjelp, leseombud for elever med innvandrerbakgrunn, språkkafeer, kvinnegrupper, skriveverksted, lesesirkler og dataopplæring.

Oppslutningen om disse tilbudene er overveldende, og bibliotekene har fått en kompetanse og erfaring som også andre samfunnsaktører kan dra nytte av. Lignende tilbud, som for eksempel språkkafeer, er også etablert over hele landet, blant annet på bibliotekene på Otta, Fjell, Ålesund, Askim og på Årstad videregående skole.

Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet ønsker å vektlegge bibliotekarenes arbeid for integreringen.

Forbundsstyret i Bibliotekarforbundet ber regjeringen om å gi plass til bibliotekarenes integreringsarbeid.

Prosjektmidler til integrering
Mange integreringstiltak i regi av folkebibliotekene kan settes i gang gjennom finansiering fra prosjekt- og utviklingsmidlene som Nasjonalbiblioteket lyser ut hvert år. Kulturministeren har satset på bibliotekutvikling gjennom disse midlene, og denne satsingen har betydd mye for folkebibliotekene de siste årene.

Mange av folkebibliotekene opplever imidlertid en krevende ressurssituasjon. Kulturutredningen 2014 fastslo at norske kommuner sett under ett systematisk har nedprioritert folkebibliotekene, og det er derfor viktig at regjeringen sikrer at flerkulturelle bibliotektjenester tas på alvor i alle kommuner, slik at bibliotekarene får bidra i det betydelige integreringsarbeidet Norge står overfor.

Bibliotekene bør ses på som den naturlige integreringsarenaen den er, og gis mulighet til å søke på ytterligere prosjektmidler. I fjor startet regjeringen opp det toårige nasjonale programmet for digital deltakelse Digidel, som skal sikre at hele befolkningen har de nødvendige forutsetningene til å bidra til verdiskaping og vekst. Det er essensielt at innvandrere får ta del i dette løftet, og bibliotekarene kan og bør spille en nøkkelrolle i dette arbeidet.

Mange bibliotekarer har allerede utarbeidet populære og viktige tilbud som styrker integreringen, og Bibliotekarforbundet mener regjeringen bør sørge for at disse initiativene kan komme enda flere til gode. Biblioteksektoren tilbyr mennesker som skal integreres i det norske samfunnet et gratis og terskelfritt møtested, der de både kan være og lære.

Margunn Haugland
Forbundsleder
Tlf: 99 01 44 19

Embret Rognerød
Rådgiver
Tlf: 93 83 31 53

Dette innspillet ble sendt til Justisdepartementet 17. februar, etter at departementet har varslet en ny stortingsmelding om integrering.