Biblioteket må være anti-fascistisk, ellers blir det bullshit

Christian Lauersen er en engasjert bibliotekleder med bakgrunn fra både universitetsbibliotek- og folkebiblioteksektoren. Han skriver på bloggen sin, The Library Lab, om hvorfor han har valgt å jobbe i bibliotek: «My business is supporting better communities, social justice and life-long learning. I work the libraries to do that.»

Det handler om å formulere bibliotekets rolle som en engasjert og viktig aktør for å nå noen samfunnsmål, å rykke framover mot inkludering og forståelse, og bevege oss vekk fra polarisering, sier Christian Lauersen. (Foto: Eva Lykke Jørgensen)

Christian Lauersen skulle være innleder på Granitol-konferansen på Gjøvik i vinter. Men skader etter en stygg sykkelvelt forhindret ham fra å komme. Vi fikk likevel en prat med ham om bibliotekets rolle i et samfunn som ser ut til å bli stadig mer polarisert.

– Du la opp til et spenstig foredrag på Granitol-konferansen, med tittelen «My library will be anti-facist or it will be bullshit – hvorfor biblioteket ikke er en nøytral institusjon». Hva mente du med denne tittelen?

– Ja det var skikkelig ergerlig at jeg ble forhindret fra å komme – jeg hadde virkelig sett fram til å debattere dette ytterst relevante temaet med deltakerne på Granitol. Det jeg mener med tittelen er simpelthen at folkebiblioteket bør ta aktivt stilling til dets rolle i vårt samfunn. Vi må gjerne si høyt at vi kjemper for en bedre verden og tar avstand fra fascisme, nazisme, rasisme, osv. Og vi må gjerne sette handling bak ordene, og formidle og fremme litteratur som kan opplyse og skape bro. Vi må gjerne skape rom for debatt og dialog med fokus på diversitet, inkludering, minoriteter og konsekvensene av polarisering. Og det kan vi ikke gjøre hvis vi inntar et nøytralt standpunkt. Jeg mener at biblioteket har et ansvar for at denne verden blir et bedre sted å bo og leve. Det ansvaret løfter vi bare hvis vi handler. Egentlig er spørsmålet om biblioteket er nøytralt eller ikke nærmest irrelevant. Biblioteket skal jo sikre lik tilgang til informasjon og kunnskap for alle. Er det et nøytralt synspunkt? Nei, det er et verdiladet og politisk standpunkt. Biblioteket som sosial institusjon kan ikke være nøytral slik jeg ser det.

– Du markerer motstand mot fascisme. Er det flere retninger folkebiblioteket skal flagge motstand mot?

– Fascismen er bare én av mange. Det er alle retninger og strømninger som undertrykker, ekskluderer og polariserer. Nazisme, rasisme, kvinnehat, homofobi, osv.

Et inkluderende rom

– Hvordan kan folkebiblioteket være anti-fascistisk i praksis?

– «Anti» setter det litt på spissen. Man kunne også snu på det og bruke «pro» i stedet: Pro-diversitet, pro-demokratisk, pro-opplysende, pro-inkluderende. Men rent praktisk gjør de fleste folkebibliotek dette allerede. Ved å skape et inkluderende rom med lik adgang til informasjon og kunnskap, er folkebiblioteket en vesentlig bærebjelke i å skape et sunt og demokratisk samfunn. Så utgangspunktet er der. Men det er behov for å diskutere bibliotekets rolle som aktiv medspiller i å skape en bedre verden, både internt i sektoren og overfor innbyggerne og beslutningstagere. Det er også behov for å diskutere hvordan vi setter handling bak ordene på en fornuftig måte. Så det handler i første omgang om å formulere bibliotekets rolle som en engasjert og viktig aktør for å nå noen samfunnsmål, å rykke framover mot inkludering og forståelse, og bevege oss vekk fra polarisering. Det er nok ikke alle som er enig med meg. Men jeg mener det fremdeles er mye man kan gjøre: Finne fram og formidle litteratur og ressurser om minoriteter, diversitet, inkludering, demokrati, m.m. Understøtte digital dannelse i vårt post-faktuelle samfunn. Arrangementer og debatt om de samme emnene. En ny opplysningstid! Vi bør tørre å blande oss i den offentlige debatt og peke på bibliotekets rolle som motpart til polarisering og medpart i demokratiutvikling.

– Er anti-fascisme ment som en parole for aktivt engasjement, eller som avgrensing mot materiale og foredragsholdere som biblioteket anser å være fascistiske?

– Det er ment som en parole for aktivt engasjement og for å ta stilling til bibliotekets rolle. Jeg har i utgangspunktet ikke lyst til å utelukke noen fra biblioteket, verken mennesker eller bøker.

– Så folkebiblioteket skal ikke ha noen svarteliste over personer og organisasjoner som ikke skal slippe til i debatter på biblioteket eller være representert med bøker og tidsskrifter i hyllene?

Ingen blacklist

– Det er et godt og svært sentralt spørsmål, som det kan være vanskelig å svare på. På den ene siden synes jeg ikke vi skal gi talestol til for eksempel rasistiske organisasjoner. På den andre siden ligger det i bibliotekets DNA og lovhjemmel å være inkluderende og være til for alle, også for folk man er fundamentalt uenige med. Jeg synes ikke man skal lage noen blacklist over folk eller grupperinger man ikke vil slippe til i sitt bibliotek. Men man skal tenke gjennom hvordan man skaper en arena for sunn og demokratisk dialog om vanskelige spørsmål. Jeg kan ikke tenke med å gi en åpenlyst rasistisk organisasjon tillatelse til å bruke biblioteket til å fremme sitt budskap, men jeg kan godt forestille meg at en representant fra en anti-demokratisk organisasjon deltok i et debattarrangement hvor man skapte et rom for dialog om forskjellige synspunkter på f.eks. rase. Uansett om man er enig eller uenig er det alltid godt å få avdekket og hørt forskjellige synspunkter på en sak, også de som er radikale. Det er ofte i møtet med det radikale eller ekstreme at det blir tydeligere for oss hva som riktig og galt, og hva vi selv tror på.

– Så aktører på ytre høyre, som ellers slipper til i offentligheten i samfunnet, bør ikke svartelistes av biblioteket?

– Nei, jeg synes som sagt ikke det ville være noen farbar vei å begynne å blackliste noen som helst. Det leder tankene til McCarthyismen og det vil være svært farlig. Men vi skal være tydelige på hvordan vi setter scenen for dialog mellom forskjellige synspunkter – både når vi formidler litteratur og når vi lager arrangement.

– Hva kjennetegner et bibliotek som er bullshit?

– At det ikke tar stilling til hvilken rolle det har i samfunnet. At det forholder seg tilbakeholdende og nøytralt til omverdenen. At det ikke har som ambisjon å gjøre en positiv forskjell for samfunnet.

Ta aktivt stilling

– Er motstand mot fascisme det viktigste tiltaket folkebibliotek kan gjøre for å unngå et bullshit-stempel?

– Nei, fascismen er i dette tilfellet ment som eksempel på alt man kan ta et oppgjør med som bibliotek. Hvis ditt folkebibliotek ikke skal være bullshit eller irellevant, må det ta stilling til hva det vil her i verden, hva det vil arbeide for og kjempe for. Det kan vi godt ha forskjellig syn på, men jeg forventer at vi aktivt tar stilling til det.

– Det er nok mange bibliotekarer som mener at folkebiblioteket skal være nøytral til spørsmål i samfunnet. Hvorfor tar de feil?

– Hvis biblioteket er nøytralt risikerer det å bli likegyldig. Biblioteket er en 5000 år gammel institusjon bygget på fantastiske verdier som opplysning, dannelse, livslang læring, inkludering, demokrati – verdier som kanskje er viktigere enn noensinne. Hvis vi ikke tør å sette det aktivt i spill for at gjøre en forskjell i denne verden, synes jeg at vi feiler. Biblioteket er en stor institusjon, og med det kommer et ansvar.

– Er det for mye bullshit og for lite anti-fascisme i danske folkebibliotek?

– Jeg synes egentlig at de danske folkebibliotekene gjør mye bra arbeid i den henseende. Vi kunne nok bli bedre til å fortelle historien om hvorfor vi gjør som vi gjør – aktivt å si hva vi mener er viktig, hvilke verdier vi legger vekt på, hva vi tar avstand fra, hva det er vi kjemper for. Men folkebiblioteket er naturligvis også en politisk styrt organisasjon og det setter noen rammer for hva man sier og hva man ikke sier.

En demokratiskapende institusjon

– I 2014 kom det en ny setning inn i den norske biblioteklovens formålsparagraf: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Det har hatt stor betydning her i landet. Burde den danske bibliotekloven endres tilsvarende?

– Jeg liker godt den formuleringen. I Danmark diskuterer man i disse dager en revisjon av bibliotekloven og det kunne være nyttig å få noe lignende inn. Det viser også at bibliotek er mer enn materialene, som tar mye plass i den danske bibliotekloven. Det iscenesetter bibliotek som en demokratiskapende institusjon i samfunnet.

– I januar i år fikk Selvstendighetspartiet – et nytt parti på ytre høyre fløy – låne et møterom i Bergen offentlige bibliotek til å avholde stiftelsesmøte for et lokallag i Bergen. En organisasjon som kaller seg AFA (Antifascistisk aksjon) har klaget på dette til biblioteksjefen, som svarer at hun har tatt «en redaksjonell avgjørelse basert på lovverket som henviser til prinsippet om ytringsfrihet. Å avvise de ubehagelige stemmene er i strid med dette prinsippet. Da er vi ikke lenger et bibliotek for alle.» Saken er slått stort opp i avisa Bergens Tidende. Ville du møtt en tilsvarende situasjon i ditt bibliotek med en slik argumentasjon?

– Jeg kan ikke kommentere på den konkrete saken uten å kjenne omstendighetene, partiet og dets prinsipper. Men generelt ville jeg være forbeholden hvis jeg vurderte at partiets prinsipper og verdier var i grunnleggende motstrid til de verdier som jeg synes biblioteket, og det samfunn biblioteket agerer i, er bygget på. Men vi skal være oppmerksomme på at biblioteket også agerer i en politisk arena, og hvis det er et lovlig politisk parti setter det noen rammer for hva vi kan og hva vi ikke kan. Det jeg gjerne kunne gjøre i slik en sak, var å invitere representanter fra det angjeldende parti til å komme og delta i et debattarrangement om muligheter og utfordringer for det demokratiske samfunn anno 2019. Det ville være å bruke biblioteket på en åpen, opplysende og demokratiunderstøttende plattform hvor vi setter forskjellige holdninger og perspektiver i scene.

[Artikkelen er også publisert i Bibliotekaren nr 1 – 2019]


Christian Lauersen er biblioteks- og borgerservicechef i Roskilde kommune. Han driver bloggen The Library Lab og crowdsource-reiseguiden Library Planet sammen med Marie Engberg Eiriksson fra Gladsaxe-bibliotekene. Du kan også følge ham på twitter eller ta direkte kontakt på epost.