Biblioteket er stengt – biblioteket lever

Opprinnelig var planen at denne lederen skulle handle om arbeidstid og hovedoppgjør, i tillegg til litt om bærekraft – bladets tema. Men så ble verden og hverdagen snudd på hodet. Forbundsleder Veronicha A. Bergli skriver om annerledestiden i siste nummer av bibliotekaren.

(Lederen sto på trykk i Bibliotekaren nr. 1/2 – 2020)

Koronakrisen har medført store utfordringer for de fleste av oss. Forbundsleder er rørt og imponert over den blomstrende kreativiteten og evnen til omstilling blant medlemmene.

Planen var å skrive om hvordan forventingen om evig åpne bibliotek og arrangement på kveldstid setter press på mange bibliotekarers arbeidstidsordning, og om hvordan begrepene arbeidsplan/vaktplan og arbeidstidsordning forveksles og blandes. Det er ikke sånn at vi bibliotekarer skal motsette oss å jobbe kveld og helg, men det må reguleres av en avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. En sammenblanding av begrepene arbeidstidsordning og arbeidsplan/vaktplan kan kanskje virke uskyldig, men får store konsekvenser i hverdagen og på lønnslippen.

Når dette skrives, skulle vi ha vært godt i gang med årets hovedoppgjør, i stedet er det flyttet til høsten. For torsdag 12. mars ble alles hverdag snudd opp ned og store deler av samfunnet stengt ned på grunn av korona-viruset.

Bibliotekarforbundet har få medlemmer som innehar samfunnskritiske funksjoner, og få som står i fare for å bli permittert. Men vi har mange medlemmer som har fått en annerledes jobbhverdag med stengte bibliotek og hjemmekontor. De fleste av våre yrkesaktive medlemmer står nå i en arbeidssituasjon som er uvant og kanskje utfordrende hvor de må jobbe med andre oppgaver eller arbeidsformer. Også studentmedlemmene våre er rammet gjennom en annerledes studiehverdag, eksamensformer som må tilpasses forholdene og for mange også en usikker økonomisk hverdag.

Selv om krisa har ført til koronastengte bibliotek over hele landet, betyr ikke det at biblioteket som arbeidsplass og tjeneste er stengt. For selv om det fysiske bibliotekrommet er lukket for publikum, opphører ikke intensjonen i bibliotekloven. Tvert imot har vår kulturminister Abid Raja helt rett når han understreker at biblioteket er enda viktigere i krisetid. Bibliotekarer skal fortsatt drive samlingsutvikling, og både brukeroppfølging og formidling kan på forskjellige måter foregå digitalt. Regjeringens og Nasjonalbibliotekets krisepakke har bidratt til å styrke det digitale bibliotektilbudet. Selv har jeg blitt både rørt og imponert over den blomstrende kreativiteten i det ganske land. Sider som karanteket.no, de ulike take-away-løsningene og eventyrstunder på YouTube viser at faget står sterkt hos landets bibliotekarer og at vi som profesjon evner å omstille oss i vanskelige og utfordrende tider.

Likevel må vi ikke stikke under en stol at noen har fått mindre å gjøre på arbeidsplassen sin og kan derfor i deler av arbeidstida stille seg til arbeidsgivers disposisjon. Vi har mange medlemmer som har bidratt i kommunens koronaarbeid som midlertidig omdisponerte. Også dere, og deres omstillingsevne, imponerer meg! Men, og her er et stort, men. Når og hvordan en omdisponering skal skje, er strengt regulert og her har flere arbeidsgivere syndet.

Koronakrisen har medført store utfordringer for de fleste av oss. Dette har vært og er fortsatt en tid for raushet og omsorg, og for vilje til å strekke seg lenger enn man kanskje ellers ville ha gjort. Men! Det å vise fleksibilitet og vilje til å strekke seg, er ikke det samme som å akseptere brudd på avtaleverket. En nasjonal dugnad betyr ikke det samme som at arbeidsgivers styringsrett er uten grenser.

Heldigvis er det norske arbeidslivet godt regulert, med et sterkt trepartssamarbeid i bunn. På kort tid har midlertidig avtale etter midlertidig avtale blitt forhandlet frem, og partsamarbeidet har så langt bidratt til at vi har fått på plass en rekke skadebegrensninger for arbeidstakere og næringslivet. Her har Unio spilt en viktig rolle, både gjennom trepartssamarbeidet og i direkte kontakt med styresmaktene. Samarbeidet mellom Unio-forbundene har vært tett hele perioden, noe som i aller høyeste grad har gavnet Bibliotekarforbundets medlemmer. For det er ingen tvil om at koronakrisen setter press på avtaleverket.

Også for BF som organisasjon er situasjonen utfordrende. Flere viktige kurs og møter er avlyst. Det betyr at mange av dere som er nye tillitsvalgte ikke har fått den kursinga dere har krav på. Dette skal vi finne en løsning på. I tillegg holdes nettsiden løpende oppdatert. Der vil dere finne mange svar om korona og arbeidsliv.

Selv om koronakrisen kan virke altoppslukende betyr ikke det at alle andre saker er uviktige. Temaet for dette nummeret av bladet var planlagt lenge før noen av oss hadde hørt om Covid-19. Vi har likevel valgt å holde på det. Der hvor koronakrisen forhåpentligvis er et kort, midlertidig kapittel i vår historie, er ikke klimakrisen noe som vil forsvinne med det første. Ei heller aktualiteten til arbeidet med FNs bærekraftsmål.

Jeg håper denne utgaven av Bibliotekaren kan gi dere en liten pause i en korona-preget hverdag og gi inspirasjon til hvordan du og ditt bibliotek og vi som samfunn kan jobbe videre med bærekraftsmålene.

Til slutt vil jeg rette en stor takk til våre tillitsvalgte som gjør en svært viktig jobb med å ivareta medlemmer, og i å bidra til gode løsninger ved sine virksomheter. Dere er bærebjelken i trepartssamarbeidet og fortjener all mulig honnør.