Bibliotekarer på frontlinja 

Av Kristina Johansen

Krigen i Ukraina er en krig om informasjon, og de ukrainske bibliotekarene står på frontlinja. 

I begynnelsen av invasjonen føltes det som å befinne seg i en parallell virkelighet. Alt som skjedde rundt henne: granatregn, bombing, gatekamper, veisperringer, dokumentkontroller og milelange køer på butikken for å kjøpe varer minnet henne mest av alt om bilder fra andre verdenskrig.

– Jeg utviklet umiddelbart en vane med å ha en veske fullpakket med dokumenter og viktige ting i tilfelle en nødsituasjon, forteller Jaroslava Sosjynska til Bibliotekaren.

Sosjynska er administrerende direktør for den ukrainske bibliotekforeningen. Over natta, i februar 2022, ble arbeidsplassene til Jaroslava og hennes 50 000 kolleger strategiske mål. Siden februar 2022 har 1624 bygninger med kulturell infrastruktur blitt skadet eller ødelagt som følge av den russiske invasjonen. Det inkluderer 610 bibliotek, hvorav 110 er fullstendig tilintetgjort. Det viser ferske tall fra Ukrainas kultur- og informasjonsdepartement.

Tre dager før de russiske tanksene rullet over grensa, holdt Putin en tale der han hevdet at Ukraina er en fiksjon, helt og holdent skapt av Russland, og et land uten kjerne og tradisjonene til en ekte stat. Den ukrainske identiteten var ifølge Putin et resultat av en vestlig kampanje for å forvrenge mentaliteten og det historiske minnet til millioner av mennesker. 

Jaroslava Sosjynska er administrerende direktør for den ukrainske bibliotekforeningen. Siden februar 2022 er det mye som har endret seg i Ukraina, men blant bibliotekarene står fortsatt den frie tanke sterkt.

Foto: Den ukrainske bibliotekforeningen

Dypt i kjernen av konflikten ligger en kamp om narrativ, og Ukrainas bibliotek sitter på nøkkelen.

Aller først tok de russiske styrkene statsarkivene i Tsjernihiv, et mål som inneholdt sensitiv NKVD- og KGB-informasjon om sovjettiden. Dernest ble arkivene i Bucha angrepet, i likhet med arkivavdelingen i Ivankiv. Bibliotekene i Mariupol, Volnovakha, Sievjerodonetsk, Hostomel, Irpin og Borodianka ble bombet. Anatolij Khromov, leder i det ukrainske Riksarkivet, kaller ødeleggelsene et slags kulturelt folkemord.

Vi har mistet mange bibliotekarer. Flere har omkommet, og mange har måttet flykte til andre regioner i Ukraina eller til utlandet.

Jaroslava Sosjynska, administrerende direktør for den ukrainske bibliotekforeningen

– Russland bruker ikke bare enorme militære ressurser for å tvinge oss i kne. De jobber på flere nivå for å ødelegge oss fullstendig som nasjon og stat. Dette øker bare raseriet og besluttsomheten vår for å stå imot og kjempe. Vi har mistet mange bibliotek. Vi har mistet mange bibliotekarer. Flere har omkommet, og mange har måttet flykte til andre regioner i Ukraina eller til utlandet, forteller Sosjynska.

Bibliotekene i Ukraina har vist seg å ikke bare være bygninger, de er et nettverk som har blitt limt sammen i motstanden mot nabolandet. De som står igjen, kjemper en innbitt kamp for å bevare ukrainsk kulturarv, litteratur, historisk materiale og sjel. 30. september er Bibliotekets Dag i Ukraina. Nå har markeringen et nytt motto: “Biblioteket er uknuselig”.

– Bibliotekarer har alltid vært bærere av den frie tanke, alltid motarbeidet sensur, alltid etterlyst og gjort alt for å fremme kulturelt mangfold og meningspluralisme. Også i krigstid fortsetter vi å opprettholde disse prinsippene. Vi har stor tro på seier og gjør alt vi kan for å bringe den nærmere, forteller Sosjynska. 

Der noen følger lederne, følger bibliotekarene i Ukraina leserne. I Kharkiv, som ofte er under angrep, bor mange mennesker nå i metroen. 

– Utlån av bøker er nå organisert i temmelig uvanlige former på steder der befolkninga samler seg. For eksempel i bomberom, tilfluktssteder og i metroen. I tillegg er mange bibliotek åpne tilfluktsrom og oppholdssted for alle som trenger det. 

De gjenværende bibliotekene har blitt humanitære knutepunkter. Mange bibliotek er nå åpne som tilfluktsrom for bomber og granater. De fungerer som sentre for mennesker på flukt, og hjelpemidler, proviant og utstyr fordeles til militære forsvarsenheter. Her kan alle ta kopier av dokumenter, få råd om bolig og humanitær hjelp, få informasjon om transportplaner, åpningstider og adresser til dagligvarebutikker, lese regler for portforbud, varme seg og spise. De tilbyr psykologisk rådgivning for traumatiserte mennesker. De gir rom for kunstterapi. Lista er lang. 

– Unntakstilstanden begrenser objektivt sett mulighetene våre. Men under disse forholdene prøver vi å finne den rette balansen mellom tillatelser og forbud, hat mot fienden og forræderen, og respekt for enkeltindividet. Vi er svært takknemlige overfor alle våre bibliotekarer og pedagoger for at de er så modige og står sammen, med stor tro på Ukraina og bibliotekets oppgave, sier Sosjynska.

I tillegg gjør bibliotekarene mye frivillig arbeid som å organisere pengeinnsamlinger, veldedighetsmesser, lager mat og stearinlys. De vever til og med kamuflasjenett til militært utstyr.

Informasjon på frontlinjen

Deres største, overordnede kamp handler likevel om å spre bevissthet om feilinformasjon og desinformering.

– Bibliotekarer forstår godt sin oppgave med å gi objektiv og oppdatert informasjon. Dette gjelder spesielt i okkuperte områder og områder som er nær fienden, der folk er svært forvirret og ikke vet hvilke informasjonskilder de kan stole på, forteller Sosjynska.

Det jobbes med å styrke ukrainernes digitale kompetanse og mediekompetanse, utvikle nye opplæringsprogrammer om cybersikkerhet og å holde kontinuerlig kontakt med brukerne gjennom fjerntjenester. 

– Vi er under angrep av en fiende som forsøker å ødelegge den ukrainske statsdannelsen og fornekte ukrainernes eksistens som nasjon. Med all sin makt søker de å ødelegge dokumenter, publikasjoner og muntlig historie, omskrive lærebøker og fylle dem med feilinformasjon og direkte løgner, sier Sosjynska.

Krigen i Ukraina er den militære manifestasjonen av en språklig og kulturell kamp som har pågått siden 1800-tallet. Det er en krig om historie, der poesien og diktningen ligger dypt i selve kjernen. Verker av Aleksandr Pusjkin på russisk side, og Taras Sjevtsjenko på ukrainsk side, symboliserer 150 år etter at de ble skrevet fortsatt det sammensatte bildet på forholdet mellom landene. 

Pusjkin var hovedskytsen i Putins begrunnelse for å ta tilbake området som tidligere hørte til det russiske imperiet. Sjevtsjenko er en ukrainsk nasjonalhelt, og bøkene hans har inspirert mange generasjoner av ukrainere til å kjempe for frihet fra Russland og være stolt av sin egen historie.

På kvelden 24. februar 2022, noen timer etter at Putin hadde beordret hæren sin inn i Ukraina, samlet tusenvis av russere seg på Pusjkinplassen i Moskva sentrum.

 – Fra russisk side har vi opplevd en langvarig informasjonskrig, en meningskrig, tyveri av intellektuell eiendom, som nå suppleres med terror mot sivile, bruk av makt og mobbing for å underkue ukrainerne. Men vi lever og vil leve og kjempe for vår frihet.

Jaroslava Sosjynska, administrerende direktør for den ukrainske bibliotekforeningen

De sto rundt statuen av Aleksander Pusjkin med plakater med påskriften “Nei til krig”, før demonstrasjonen ble oppløst av politiet.   – Fra russisk side har vi opplevd en langvarig informasjonskrig, en meningskrig, tyveri av intellektuell eiendom, som nå suppleres med terror mot sivile, bruk av makt og mobbing for å underkue ukrainerne. Men vi lever og vil leve og kjempe for vår frihet, sier Sosjynska. 

Først på Krim

Det er ikke første gang ukrainske bibliotek opererer under unntakstilstand. I 2014 flyktet Luhansk- og Donetsk-avdelingene da de første kampene i krigen brøt ut på Krim-halvøya. Som en fugl Føniks gjenoppsto de på nye steder i de fortsatt frie områdene av Ukraina.

– Bibliotek, arkiver, kultursentre og utdanningsinstitusjoner er stedene som støtter og utvikler vår nasjonale bevissthet og identitet. Det er her den viktigste kampen foregår, forklarer Sosjynska.

Mange bibliotek er blitt plyndret. Okkupantene tok med seg datamaskiner, kontorutstyr, multimedieutstyr, møbler, til og med vannkokere og kaffetraktere – til Russland. 116 bibliotek mistet også sine dokumentsamlinger fullstendig. 

Ukrainske bibliotek ble også skadet da russerne sprengte vannkraftverket Kakhovka i juni i år. Materielle tap som følge av oversvømmelse er ennå ikke estimert. De totale skadene på biblioteksystemet er foreløpig estimert til om lag to millioner euro. 

– Ukraina er en svært sterk og frihetselskende nasjon. Det samme gjelder for ukrainske bibliotekarer – vi elsker brukerne våre og yrket vårt. Vi vil gjøre alt for å kjempe og bevare vårt folk, sier Sosjynska.

I 2022 håpet de på et kvalitativt gjennombrudd og en slutt på krigen. Nå har de erfart hvilke enorme militære ressurser, inkludert propaganda og desinformasjon, de har å hanskes med.

– Regjeringer, internasjonale organisasjoner, nasjonale foreninger, bibliotekarer og øvrig befolkning gjør mye for å støtte folket i Ukraina. Vi er svært takknemlige for denne omfattende og mangfoldige støtten. Vi setter stor pris på våre venner og samarbeidspartnere, og vi er glade for å opprettholde kontakten og utveksle yrkes- og livserfaringer, sier den administrerende direktøren i det ukrainske bibliotekforbundet.

Samtidig er de skuffet over at internasjonale og faglige institusjoner, for eksempel FN og IFLA, som de mener fortsetter å føre en tolerant politikk overfor angriperen. 

– Dette gir Russland mulighet til å spre desinformasjon på ulike nivåer og rettferdiggjøre vold og krigsforbrytelser, sier Sosjynska. 

– Så hva kan vi gjøre for å støtte ukrainske bibliotekarer?

– Det globale biblioteksamfunnets profesjonelle ansvar er å formidle objektiv informasjon. Vi oppfordrer alle bibliotekarer til å kjempe mot feilinformasjon, til å bryte båndene til russiske institusjoner, til å fortelle verden mer om Ukraina og ukrainerne, å bidra til å stå imot dette blodige, diktatoriske regimet og til å bevare og fremme demokratiske verdier.

Sosjynska takker bibliotekarkollegiet globalt for støtten, verden over har bibliotekarer blitt tatt i mot og fått tilbud om jobb og praksisplasser.

Foto: Den ukrainske bibliotekarforeningen

I sin nye hverdag, forsøker Sosjynska å holde kontakten med familie, venner og kolleger, spesielt når det ikke finnes strøm, internett eller mobilkommunikasjon.

Psykologisk stabilitet og hvile er en prioritet, men ikke alltid like lett å få til.

– Vi prøver å disponere tiden og kapasiteten vår på best mulig måte, selv om det meste er akutt, viktig og må løses umiddelbart. Å få nok hvile er en svært viktig prioritet for ikke å bli utmattet og falle inn i en depresjon, sier Sosjynska.

Sosjynska avslutter med at de er svært takknemlige for støtten fra bibliotekarkollegiet globalt og for alle utenlandske kolleger som har tilbudt ukrainske bibliotekarer jobb eller praksisplasser.

Kilder: The Guardian, Ukrainan Lessons, Regjeringen, FN-sambandet 

The Ukrainian Library Association (ULA)

• ULA ble grunnlagt i 1995.
• ULA er en ikke-statlig faglig sammenslutning med individuelt medlemskap.
• ULA representerer 50 000 bibliotekarer og mer enn 30 000 bibliotek. 
• ULAs medlemmer var og er ansatt i nasjonale, offentlige, akademiske, skole- og spesialbibliotek.
• Foreningen har 14 greiner og offisielle partnere – lokale bibliotekeninger og bibliotek – som representerer alle regioner i Ukraina.  

Fakta og bakgrunn om krigen i Ukraina

• 24. februar i fjor iverksatte Russland en storskala invasjon av Ukraina.
• Angrepet var et klart brudd på FN-pakten og er dermed ulovlig.
• Krigføringen har medført alvorlige krigsforbrytelser.
• Ukraina-konflikten begynte først i 2014 og har foregått på ulike nivåer: mellom grupperinger innad i Ukraina; mellom ukrainske myndigheter og Russland, og mellom NATO og Russland.
• Forholdet mellom Russland og Vesten har ikke vært så spent siden den kalde krigen.
• Ukraina grenser til både Russland og EU.
• Forenklet så har ukrainerne som bor vest i landet vært EU-tilhengere, mens de i øst har foretrukket Russland.
• Valget mellom en tilknytning til EU/Vesten eller Russland skapte krisen i Ukraina.
• Spørsmål om landområder, makt, sikkerhet, historie, identitet og folkerett står sentralt i konflikten.
• Fra 1922 til 1991 var Russland og Ukraina deler av Sovjetunionen.
• Fram til 1954 tilhørte Krimhalvøya den russiske delen av det enorme Sovjetunionen.
• Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991, erklærte Ukraina seg som en selvstendig stat.
• 90 prosent av befolkningen stemte for uavhengighet.
• Ledelsen i Moskva godtok at Krim ble en del av det nye Ukraina til tross for at flertallet av innbyggerne på Krim var såkalte etniske russere.
• Krim ble dermed folkerettslig en del av den suverene staten Ukraina etter den kalde krigens slutt.

(Kilde: FN))

Intervjuet ble først publisert i Bibliotekaren nr 3/2023