BFs lønnsstrategi endelig på plass

– Lønnsspørsmål er noe som krever kontinuerlig arbeid året rundt, heter det i BFs ferske lønnspolitiske strategi. Dokumentet beskriver hvordan lønnsforhandlinger foregår og peker på utfordringer i dette arbeidet. Sekretariatet og forbundsstyret har arbeidet i over ett år med utkast, og i går ble altså BFs lønnsstrategi endelig vedtatt.

Forbundsleder Jannicke Røgler er fornøyd med å kunne vise fram resultatet av et omfattende og langvarig lønnspolitisk arbeid i Bibliotekarforbundet. Men grunnen til dette er kanskje ikke like åpenbar for alle medlemmer.

– Hvorfor har dere laget en lønnsstrategi for BF?

– Dette kom inn som et benkeforslag under BFs landsmøte i 2017. I målprogrammet vårt står det nå at BF i perioden 2018-2020 skal arbeide for «Å utarbeide en lønnsstrategi for alle tariffområder». Det har vi jobbet med i et drøyt år nå.

– Skal den på høring eller behandles videre i organisasjonen?

– Den har vært drøftet i mange omganger i forbundsstyret og vært til diskusjon i tariffutvalgene. Nå er den vedtatt av forbundsstyret og gjøres gjeldende. Men strategien skal revideres årlig i etterkant av hvert lønnsoppgjør, også da etter innspill fra blant annet BFs tariffutvalg.

– Går det an å lage en samlet lønnsstrategi for alle tariffområdene BF har medlemmer i?

– Det er riktig at vi har medlemmer som spenner over mange ansettelsesområder med ulike tariffavtaler. Siden disse tariffområdene har ulike utfordringer, og ulike mekanismer for lønnsdannelse, har lønnsstrategien egne kapitler for hvert tariffområde. Men det er også mye som er felles. De aller fleste medlemmene jobber i det offentlige og har lønn og arbeidsforhold regulert av kollektive avtaler og partsforhold. Det går derfor an å si også en del om hvilken strategi vi har for lønnsarbeidet generelt.

– Ja, hva sier lønnsstrategien?

– Den sier en del om hvordan BF arbeider med lønnsspørsmål, den beskriver elementene i det lokale tariffarbeidet og den er ganske konkret på målsettinger i det enkelte tariffområde.

– For eksempel?

– Et punkt i kapittelet om KS sier at lønn for biblioteksjefer i små kommuner under 5000 innbyggere, eller med lav ansiennitet, ikke skal være under 500 000 kroner. Det står også at lønn for biblioteksjefer i større kommuner over 5000 innbyggere, med mer ansvar eller med høyere ansiennitet, ikke skal være under 550 000 kroner.

– Hva sier strategien om at utviklingen ser ut til å gå i retning av mer lokal lønnsdannelse?

– Vi påpeker utfordringene. For eksempel de som er i stillinger i KS-avtalens kapittel 3 og 5, der forhandles lønna kun på lokalt nivå og ingen er i utgangspunktet sikret reallønnsvekst. Dette lønnssystemet er fordelaktig for de som er dyktige til å sette ord på egen kompetanseutvikling og forklare hvordan de bidrar til å utvikle bibliotektjenesten. Men systemet kan være en ulempe for medlemmer i stillinger hvor de i all hovedsak har driftsoppgaver eller som i mindre grad er i stand til å framheve egen faglige utvikling og måloppnåelse.

– Dette er vel en utfordring også i staten?

– Ja, i de senere år har en stor del av midlene i de sentrale forhandlingene blitt avsatt til lokale forhandlinger. Dette har ført til negativ reallønnsvekst for ansatte som ikke har fått uttelling i de lokale forhandlingene. Det er derfor spesielt viktig å sikre reallønnsvekst for BF-medlemmer i staten, sier Røgler.

Hun legger til at felles for de offentlige tariffavtalene er at lønnsdannelsen for de fleste skjer som en kombinasjon av sentrale og lokale tillegg, selv om lønnsdannelsen for mange av BFs medlemmer skjer kun lokalt.

Forbundsleder Jannicke Røgler viser videre til at det er bred behandling også av tariffområdene Oslo kommune, Spekter og Virke i den ferske lønnsstrategien.

Unios rolle blir også framhevet i BFs lønnsstrategi. Det gjelder både sentralt og lokalt. I kapittelet for tariffområdet Spekter påpekes det for eksempel at det finnes Unio-grupper ved de fleste virksomheter hvor BF har medlemmer, og at det arbeides med å se på muligheten for BF til å gå inn i disse og bli del av en B-delsoverenskomst i de virksomheter hvor medlemmene ønsker det.

– Er dette sluttpunktet for arbeidet med lønnsstrategien?

– Nei, dette er bare avslutningen av arbeidet med første versjon. Nå håper jeg strategien blir lest og brukt godt, ikke minst av de tillitsvalgte. De vil helt sikkert gi tilbakemeldinger, som blir nyttige når strategien skal revideres neste år, avslutter BF-lederen.