Amerikansk «trailblazing» for informasjonskompetanse

Det skjer mye på undervisningsfronten innen bibliotek. Og som vanlig er amerikanerne tidlig ute på feltet, skriver Karen Marie Øvern. Hun har vært på konferanse i Minneapolis der ideer og erfaringer om bibliotekundervisning og informasjonskompetanse ble drøftet.

Karen Marie Øvern er universitetsbibliotekar ved NTNU Gjøvik. (Foto: Privat)

LOEX, opprinnelig Library Orientation Exchange, er en amerikansk non-profit organisasjon for informasjonskompetanse og annen undervisningspraksis utført av bibliotekarer. LOEX ble startet i 1971 og holder en årlig konferanse rundt om i USA. I år ble konferansen holdt i Minneapolis i Minnesota. 425 delegater, et rekordhøyt antall, deltok; de fleste fra USA og Canada. Takket være godvilje fra arbeidsplassen min, et stipend fra Bibliotekarforbundet og litt ekstra service fra LOEX-komitéen fikk jeg muligheten til å delta.

LOEX 2019 hadde temaet: «Up north: reflect, reconnect, renew”. Uttrykket up north er visstnok en betegnelse for å ta ting med ro, slappe av og fornye seg (omtrent som når nordmenn reiser på hytta i ferien), men det var liten tid til å slappe av, for det var et hektisk og tettpakket program for hele konferansen. Med syv parallelle sesjoner, delt inn i seks ulike tema, var det stadig en utfordring å velge blant de mange gode innleggene. Det var til sammen 63 ulike innlegg, i tillegg til en keynote og diverse mini-foredrag, diskusjonsbord og posterutstilling.

Nytt rammeverk

I 2015 ble det nye rammeverket til ACRL (foreningen for bibliotek i høyere utdanning) lansert til glede for noen og forargelse for andre. Det nye rammeverket (Association of College & Research Libraries, 2015) erstattet tidligere standarder. Standardene var godt integrert i mange amerikanske fagbibliotek, og det ble derfor en del bråk da de ble erstattet av et mer konseptuelt rammeverk.

Implementeringen av det nye rammeverket er fortsatt en stor diskusjon i bibliotekmiljøet i USA, og rammeverket var gjenstand for en del oppmerksomhet på konferansen. Noen av bidragene nevnte rammeverket som bakgrunn for prosjekter de hadde startet eller som grunnmur for undervisningspraksis de har, andre hadde mer aktivt fokus på rammeverket i seg selv.

LOEX 2019: Karen Marie Øvern opplevde et tettpakket program på konferansen.

Banebrytende og innovativt

Flere bidrag hadde en variant av begrepet trailblazing i tittelen. Trailblazing betyr banebrytende eller innovativt, og det var tydelig et fokus for mange å finne nye metoder for undervisning. Glenn Koelling og Alyssa Russo fra University of New Mexico presenterte et mysterierom de hadde laget for å lære studenter forskjellen på ulike publikasjonstyper, for eksempel fagartikkel, tidsskriftartikkel, innførsel i oppslagsverk og liknende. Mysterierommet var bygget på escape room-metoden, nemlig at deltakerne må løse gåter og følge spor. Koelling og Russo hadde knyttet innholdet til Information creation as a process-rammen i ACRLs rammeverk, og var inspirert av Hofer, Hanick og Townsends (2019) nye bok om såkalte threshold concepts som ligger til grunn for rammeverket. Universelt design, design thinking (et begrep som også brukes her i Norge) og brukersentrert design var også gjenstand for flere slike sesjoner.

Å kunne lese tidsskriftartikler

Mange sesjoner fokuserte på helt praktiske og overførbare ideer. Joanna Thielen og Amanda Nichols Hess fra Oakland University snakket om hvordan de bruker tre av de seks rammene i ACRLs rammeverk når de underviser studenter hvordan de skal lese tidsskriftartikler. Thielen og Hess mente at det å kunne lese tidsskriftsartikler er en viktig basiskompetanse, men det var ingen på campus som tok for seg dette som et eget tema. Thielen var først ute med å lage et campuskurs om temaet. Thielen gav studentene to artikler om det samme temaet, en var vitenskapelig og en var populærvitenskapelig. Deretter måtte studentene svare på spørsmål om innhold, presentasjon, hvor i artiklene de fant ulik informasjon, hvilke merkelapper forfatterne brukte osv. Thielen fokuserte også på leseteknikker, som i hvilken rekkefølge vitenskapelige artikler burde leses, hva man kan gjøre for å konsentrere seg osv. Studentene svarte på korte spørreskjemaer i kurset. Nichols Hess hadde laget en online-versjon av dette kurset, som studentene kan gjennomføre når som helst.

Sheila Stoeckel og Alex Stark fra University of Wisconsin-Madison (UW Madison) hadde fokusert på mikrolæring. Mikrolæring handler om å ta deler av pensum eller emner og bryte det opp i små, overkommelige læringsmoduler, for eksempel podkasts, videoer eller tekst, eller kombinasjoner av disse. Disse læringsmodulene skal være skalerbare og overførbare. Ved UW Madison hadde de hittil laget blant annet én læringsmodul om copyright og siteringsretten. De planlegger nå å lage en modul om hvordan man skriver forskningssøknader.

Paratekstualitet

Et av flere høydepunkt på konferansen var et foredrag av professorene Don Latham og Melissa Gross fra Florida State University. Latham og Gross har skrevet flere kjente artikler om blant annet informasjonkompetanse for førsteårsstudenter, og det var svært interessant å høre dem snakke om sine nyeste prosjekter. De har nettopp utgitt en ny bok (Witte, Latham, & Gross, 2019) om såkalt peritextuality, eller paratekstualitet på norsk. Paratekst er tekst som omgir hovedteksten, for eksempel omslag, forord og innholdsfortegnelse. Forfatterne har laget rammeverket Peritextual Literacy Framework (PLF), som de har koblet til ACRLs rammeverk. De bruker blant annet paratekst for å lære studentene å vurdere teksters autoritet. Mange studenter er kun opptatt av teksten i seg selv og glemmer å vurdere den omkringliggende informasjonen.

Under konferansen på Hyatt Regency Hotel i Minneapolis viste amerikanerne at de er tidlig ute på undervisningsfronten innen bibliotek, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Karen Marie Øvern)

Amerikanerne tidlig ute

Det skjer mye på undervisningsfronten innen bibliotek, og som vanlig er amerikanerne tidlig ute på feltet. Det har lenge vært et ønske for meg å få delta på en av de amerikanske konferansene. Grunnen til at jeg særlig hadde et ønske om LOEX var at de har fokusert på praktiske, overførbare ideer. Målet er at bibliotekarer skal dele sin kunnskap og sine erfaringer med sine forbundsfeller på et praktisk plan, og derfor er det blant annet lagt opp til mange sesjoner istedenfor mange keynotes. Dette fungerte utmerket, og det eneste jeg skulle ønske var at det hadde vært enda en dag til med gode sesjoner. Jeg hadde flere ganger store problemer med å bestemme meg hvor hvilken av de syv parallelle sesjonene jeg skulle delta på, og jeg vet at jeg gikk glipp av noe som kunne ha vært interessant. Slik er det på konferanser.

En mer grundig gjennomgang av alle sesjonene jeg var på kommer til å dukke opp på bloggen min karenovern.wordpress.com i løpet av kort tid. Jeg vil gjerne takke BF for stipendet som bidro til at jeg kunne reise til LOEX 2019.

Referanser

  • Association of College & Research Libraries. (2015). Framework for Information Literacy for Higher Education. Retrieved from http://www.ala.org/acrl/standards/ilframework
  • Hofer, A., Hanick, S. L., & Townsend, L. (2019). Transforming Information literacy instruction : threshold concepts in theory and practice. Santa Barbara, Cal: Libraries Unlimited.
  • Witte, S., Latham, D., & Gross, M. (2019). Literacy Engagement Through Peritextual Analysis. Chicago: ALA Editions.

[Artikkelen har stått i Bibliotekaren nr 2-2019]