Å bygge en åpen tilgang

Amerikansk strateg peker på fire prinsipper for open access i framtidens universitets- og høyskolebibliotek.

Av: Aud Gjersdal, frilansjournalist.

Open access er en suksess: Ca halvparten av all nåværende forskning er nå fritt tilgjengelig online.

Det var påstanden til Dr. John Willinsky under hans foredrag på VIRAK-konferansen tidligere i år – med tittelen «The Open Access Possibilities and Promise for Research Libraries Today» .

Willinsky er tilknyttet Stanford University og Simon Fraser University, og leder Public Knowledge Project, som utviklet Open Journal Systems.

John Willinsky presenterte sine fire prinsipper for åpen tilgang under årets VIRAK-konferanse. Foto: Aud Gjersdal.

 

– På begynnelsen av 2000-tallet ble åpen tilgang av de viktigste forleggerne erklært å være en trussel mot vitenskapelig kommunikasjon. Det ble sagt å være noe som ville underminere fagfellevurdering, sier han og forteller videre at dette er endret.

Universitets- og høgskolebibliotek har en viktig rolle i arbeidet fremover, mener Willinsky, som presenterer fire prinsipper for hvordan disse kan bidra i å gjøre de resterende 50 prosent åpent tilgjengelig:

1) Biblioteket som sentre for akademisk frihet
Etter dette første prinsippet bør biblioteket gi bred støtte for frembringelse av akademisk innhold på campus. Universitets- og høyskole-bibliotekene har allerede opprettet institusjonelle arkiv.

Der lagres akademisk innhold. Willinsky påpeker muligheten for en videreutvikling av disse ved å bygge såkalte overlay tidsskrifter på toppen av arkivet, eller gi support til opprettelse av nye tidsskrift etter initiativ fra forskere på campus.

– Vi trenger at bibliotekene er sentre for akademisk frihet, sier han, og forteller videre at når ansatte på institusjonen kommer og forteller om et nytt forskningsfelt som er under utvikling, og at det er vanskelig å få publisert, så kan biblioteket ta en aktiv rolle, f.eks ved å tilby en publiseringsløsning som Open Journal Systems. Det kan også være å støtte publisering av mer radikalt innhold, som ikke finner forleggere. På 70-tallet hadde kvinnelige forskere innenfor kvinneforskning problemer med å få publisert artiklene sine. Det var ikke lett å starte nytt tidsskrift på den tiden. De måtte da sende forslag på forslag for å overbevise forleggere. Og til slutt, så kan et bidrag være å gi studenter muligheter til å skape et fellesskap rundt å lage sitt eget digitale tidsskrift på biblioteket.

– I denne rollen er ikke biblioteket forlegger. Forlegger, det er den gruppen som er ansvarlig for innholdet og kvaliteten på den forskning som publiseres. Biblioteket sin rolle er å fasilitere prosessene, understreker Willinsky.

2) Bygge en infrastruktur for åpen vitenskap
Prinsipp nr. to er å bygge komponenter i en infrastruktur for akademisk kommunikasjon. Det kan være publiseringsløsninger og bruk av programmer som har åpen kildekode.

– Fordelen med åpen kildekode er at alle kan bidra og bruke programmet, sier han. Alle kan lage sin egen versjon av programmet og alle kan bygge sin egen virksomhet med det.

– Infrastruktur er nøkkelen. Fremtiden ligger ikke bare i å eie innhold, men i å kontrollere infrastruktur, sier han, og forteller videre at han selv nå arbeider med å sette opp et preprint-system. Dette kan hjelpe offentlige bibliotek med å få tilgang til mer forskning i tidlige stadier, og før det er vurdert av fagfeller. Willinsky anbefaler at bibliotek ser etter muligheter til å bygge infrastruktur, ved å installere eller bidra til utviklingen av programvare.

– Åpent er ikke godt nok, sier han og påpeker at programvaren må være åpen på en måte som er forståelig, lett å installere og funksjonsdyktig. Bibliotekene kan bidra til utviklingen av programvare ved å gi tilbakemelding til utviklerne om hvordan den kan bli bedre. På den måten får de selv god programvare.

3) Delta i nye standarder for kvalitetsvurdering av OA tidsskrifter
«Røvertidsskrifter» har nå entret det akademiske samfunn.

–En viktig utfordring er bibliotekets rolle i å gi råd, sier han. Vi må hjelpe brukerne i å finne kilder som «Directory of Open Access Journals» (DOAJ), som er den beste fortegnelse over tidsskrifter som er OA. Så finnes der tidsskrifter som kalles røvertidsskrifter, men som ikke ønsker å være det. Her kan bibliotekene bidra med råd for å heve kvaliteten.

– Vi må hjelpe tidsskriftene til å gjøre det klart at de er legitime og holder profesjonelle standarder, sier han, og peker videre på ORCID og Crossref som biblioteket bør orientere brukerne om.

4) Bibliotekene bør samarbeide med finansiører og forleggere for å støtte publisering i OA- tidsskrifter.

– Bibliotekene må ta en aktiv rolle for åpen tilgang, men dere trenger ikke å gjøre dette alene, sier han, og forteller at Public Knowledge Project har foreslått et alternativ til Article Processing Charge (APC), som er forretningsmodellen der forfatteren må betale et beløp til forleggeren for å gjøre artikler tilgjengelig i et OA-tidsskrift. APC-modellen fungerer innenfor fag som biomedisin, der det finnes finansiører som bidrar med millioner av dollar i støtte, men mindre godt i fag som humaniora og samfunnsfag med lavere nivå av økonomisk støtte.

– Hvordan ser en universell modell ut, som fungerer for alle disipliner, spør han. Modellen Willinsky foreslår kalles «Subscribe to Open», og innebærer at forskningsfinansiører og bibliotek betaler forlegger for å gjøre tidsskrifter åpent tilgjengelig. Bibliotekene bidrar ved å abonnere på tidsskriftene. Fordelene dette gir er at alle over hele kloden kan lese artiklene, alle forskere får dermed muligheten til å skrive for tidsskriftet, også siden det er gratis å levere artikler. Antall lesere går opp.

– Jeg ønsker at forskningsfinansiører skal betale for publiseringskostnadene bare for den forskningen de har vært sponsor for, sier han. Willinsky forteller videre at innenfor PLOS-tidsskriftene så har 85 % av artiklene i Biomedisin en finansiør, matematikk 60 % og 8 % i humaniora. Så er det behov for bidrag fra bibliotekene. Dersom finansiør for eksempel betaler 20 % av publiseringskostnadene, så blir det 80 % igjen for bibliotekene å betale.

– Kombinasjonen av bibliotek pluss finansiør er en fremtid jeg ønsker at dere vurderer, oppfordrer Willinsky, og understreker at åpen tilgang er det mest avgjørende for vitenskapens fremgang i dag.

«Åpen fremtid – muligheter for bibliotekene» var tittelen på årets VIRAK-konferanse i Stavanger. VIRAK er en konferanse for universitets- og høgskolebibliotek og avholdes annen hvert år. Arrangør var Universitetsbibliotekene i Agder og Stavanger. Bibliotekene har en viktig rolle i det fortsatte arbeidet for åpen tilgang (open access, OA).