Tilbudet fra Regjeringen har en kostnad for Staten på nær ni milliarder kroner og berører en million pensjonister. Trygdoppgjøret blir trolig årets dyreste oppgjør.

- Regjeringen benyttet en formell begrunnelse da de avviste kravet om å kompensere for etterslepet. Argumentet var at dette ville stride mot retningslinjene for regulering av grunnebeløpet i folketrygden. YS mener Regjeringen likevel kunne gitt et tilbud utover 3,8 prosent dersom viljen hadde vært til stede, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

Regjeringen fremmet følgende protokolltillegg: ”Innenfor vedtatt regelverk er Regjeringen, i god tid før neste trygdeoppgjør, innstilt på å imøtekomme organisasjonenes ønske om et eget møte om prosessen rundt de årlige reguleringene.”

Organisasjonene krevde i tillegg følgende protokolltilførsel:

"Organisasjonene peker på at grunnlaget for trygdeoppgjøret i 2009 ble dramatisk endret i rapporten fra TBU (NOU 2010:4). Denne endringen ville, dersom disse tallene hadde vært kjent ved trygdeoppgjøret i 2009 gitt 0,3 prosent høyere regulering av G. Det er organisasjonenes klare oppfatning at dette forholdet skulle vært hensyntatt ved årets oppgjør. Det er uakseptabelt at mangelfullt tallmateriale fra staten på denne måten legger premissene for pensjonistenes inntektsutvikling. På denne bakgrunn forutsetter organisasjonene at Regjeringen legger til rette for at det i framtida legges reelle tall til grunn for oppgjørene, og at dokumentert lønnsutvikling må legges til grunn, uavhengig av når tallene offentliggjøres."