Sekretariatet koordinerer Bibliotekarforbundets arbeidet med streiken i kommunesektoren. Fra venstre Monica Deildok, Thor Bjarne Stadshaug og Hanne Brunborg. (Foto Erling Bergan)

Bibliotekarforbundet er i streik for første gang siden 1998. Veien dit har gått gjennom forberedelser helt siden forrige tariffoppgjør, forhandlinger med KS fram til 1.mai og så mekling hos Riksmeklingsmannen i slutten av mai. Da Dag Nafstad fra Riksmeklingsmannen kom inn i møterommet der jeg satt sammen med andre forhandlere i YS Kommune og satte seg ned med en alvorlig mine, etter at vi hadde meklet på overtid i ca et halvt døgn, ble det en spent stemning i rommet. Han så ut over forsamlingen og sa at han dessverre ikke fant grunnlag for å legge fram et forslag til løsning (en skisse), alle i rommet dro hørbart pusten. Vi visste hva det betydde – streik!

 

Etter alle rundene mellom de ulike forhandlingsdelegasjonene så var det altså ikke mulig å finne noe felles minste multiplum som vi kunne ta stilling til, vi gikk dermed inn i streiken med det grunnlaget som fantes da forhandlingene ble avsluttet i april. Kravet fra YS Kommune inneholder flere elementer som er viktige for mitt forbund, bl.a.:

 

-  Likelønn: At de gruppene med minst 3 år høyere utdanning skal få en lønn tilsvarende det pedagogisk personale med samme utdanningslengde har. En bibliotekar som har jobbet i minst 10 år har en minstelønn på 353.700 – etter 3 års høgskole-/universitetsstudier (og ofte med annen høyere utdanning i tillegg). Vi ligger ca 70.000 kr under gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (kr 420.500 i 2008), mange tilbys bare deltidsarbeid og har kanskje familie og studielån i tillegg. Vi jobber kveld og helg men har ikke nedsatt arbeidstid eller skifttillegg, kun et lite ulempetillegg på kr 21 pr time på kveldene og kr 35 pr time i helgene. Et annet eksempel: i løpet av 2 år (2006-2008) så økte gjennomsnittslønnen for kvinnedominerte grupper som bibliotekarer, sykepleier og fysioterapeuter med ca 8-9%¤ mens kommunale ingeniører med samme utdanningslengde hadde en økning på ca 16%. Utdanning lønner seg altså lite for kvinnedominerte grupper, selv om en tredjedel av landets kommuner fortsatt mangler fagutdannet biblioteksjef og mange av de mindre kommunene sliter med å rekruttere bibliotekarer.

 

- Uttelling for kompetanse: Som nevnt så har mange bibliotekarer annen utdanning i tillegg til bibliotekarstudiet (eks. Hordaland – ca 72%). Det kan være alt fra fag som nordisk språk og litteratur til ingeniørstudier eller masterutdanning i pedagogikk eller IT. Uansett er dette kunnskap som arbeidsgiver i kommunal sektor drar nytte av men som de i liten grad er villige til å betale for, selv om det setter de ansatte i stand til å gjøre en bedre jobb og yte gode tjenester på vegne av kommunen. I 2008 ble KS og organisasjonene enige om at det skulle føres ekstraordinære forhandlinger ute i kommunene i forkant av årets forhandlinger, nettopp for å rette opp noe av disse skjevhetene. Forventningene til disse forhandlingene har vært store, fordi mange bibliotekarer har relevant tilleggsutdanning. Men for Bibliotekarforbundet sin del har nesten ingen av våre medlemmer fått noe som helst i disse forhandlingene, noen få har fått noen magre tusenlapper. Det samme meldes fra andre forbund.

 

- Uttelling for ansvar: Dagens lønnssystem i kommunal sektor er slik at en leder ikke er garantert å tjene mer enn sine ansatte. Det innebærer for eksempel at hvis jeg er biblioteksjef for en personalgruppe som inneholder en IT-ingeniør, en med pedagogisk utdanning og en eller flere bibliotekarer, så risikerer jeg å tjene atskillig mindre enn flere av mine ansatte. Eller kanskje jeg er så ”heldig” å få like mye eller noen få tusenlapper mer. Er det fortsatt noen som lurer på hvorfor det er vanskelig å rekruttere ledere til kommunal sektor?

 

Grunnen til at streiken nå er et faktum er bl.a. at KS ønsker å sette av 1,4% som skal fordeles individuelt  i den enkelte kommune. I tillegg er det ikke vilje til å øke rammen ut over det som er gitt i andre oppgjør i år på 3,3-3,47%, selv om kommunal sektor har et lavere lønnsnivå og større kvinnedominerte grupper enn de øvrig. Vi ønsker ikke at pengene skal fordeles tilfeldig rundt i kommunene som et midlertidig tiltak dette året, men at de brukes til en varig heving av minstelønnsnivået og at de gis som et generelt tillegg til alle. Derfor er vi i streik!

 

Dette var et lite innblikk i bibliotekarenes rammevilkår, hvor de ansatte til tross for lønnsnivået trives i jobben og står på, er lojale og gjør sitt beste for å yte gode tjenester til publikum. Det er det aller viktigste og vi får mange positive tilbakemeldinger fra våre brukere – det er gull verdt!