Statsbudsjettet vil gjøre regjeringens bibliotekpolitikk tydelig. Slik kan Giske kan ennå redde sin ære overfor vår sektor, skriver BFs leder Monica Deildok.

Meldinga understreker betydningen av biblioteket som fysisk rom, arenaen, møteplassen. Det pekes på bibliotekenes betydning for integrering av nye nordmenn, kulturutveksling og kunnskapstilfang. Og tittelen på stortingsmeldinga: ”Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid” er treffende for det fokus man finner igjen i programerklæringene om bibliotekenes roller i samfunnet. Meldinga er raus når det gjelder programerklæringene om at bibliotek er viktige institusjoner.

Virkelighetsbeskrivelsen i stortingsmeldinga er til å kjenne igjen. Mange av de riktige utfordringene er beskrevet, som for eksempel: manglende bibliotekfaglig kompetanse i mange kommuner, liten personalressurs i enkelte små kommuner og i skolebibliotekene mange steder, utfordringer når det gjelder samordning på tvers av forvaltningsnivåer og departementer, ulik juridisk forankring i fag og folkebiblioteksektoren, behovet for avklaringer når det gjelder utvikling og finansiering av digitale tjenester, behov for økende grad av spesialisering innenfor fagområdet til bibliotekarer, for å nevne noe.

Enkelte steder bærer virkelighetsbeskrivelsen et preg av en noe negativ holdning til sektoren, slik som i kap. 3 (s.29):
”I bilioteksektoren kan det vere ein tendens til at gårsdagens løysingar i for stor grad vert brukte på morgondagens utfordringar. Biblioteka kan ofte verke for statiske og for lite opne for impulsar, samstundes som ein også kan sjå både sterk endringsvilje og endringsevne, men ofte på eigne premissar. I dag vert det teke mange gode initiativ og nyttja mykje ressursar på å styrkje og utvikle biblioteka. Samstundes ser ein at mange initiativ vert for fragmenterte og at det i for liten grad vert teke eit samla grep om utfordringane.”
Fra BF sitt ståsted er det nok snarere slik at biblioteksektoren har nedlagt et imponerende arbeid i å omstille sektoren til det moderne samfunn UTEN innsprøytning av omstillingsmidler i stor stil, enn at sektoren er preget av ”ein tendens til at gårsdagens løysingar i for stor grad vert brukte på morgondagens utfordringar” Når det er sagt er BF fullstendig klar over at det i for liten grad blir tatt samla grep om utfordringene, og det er nettopp det vi ønsket at Stortingsmeldingen skulle gjøre.
Men gjør den det?
Den begrunner og den beskriver, men tar den samlet grep om utfordringene?

Nei.
Når det kommer til å ta grep, å konkretisere og å gi marsjordre blir denne stortingsmeldinga en øvelse i modale hjelpeverb. Meldinga skisserer hvordan bibliotekene ville kunne spille en rolle i denne sammenhengen, eller burde kunne være en aktør i en annen sammenheng. Lite forpliktende og lite konkret. Mye skal utredes og vurderes videre. Dette er en skuffelse for oss som hadde sett for oss at vi skulle få flere svar.
Riktig nok initieres det strukturelle endringer, slik som frivillig samarbeid mellom kommuner (konsolideringsbegrepet ser ut til å være forlatt) med ”gulrot” i form av samarbeidsmidler. Det foreslås oppgaver overført fra ABM-utvikling til Nasjonalbiblioteket, det kommer signaler om at den regionale bibliotektjenesten bør være rettet mot utvikling og ikke være et eget bibliotek med samlinger. Men det er ikke slik at disse strukturelle endringene verken sammen eller hver for seg løser problemet med at ”mange initiativ vert for fragmenterte og at det i for liten grad vert teke eit samla grep om utfordringane”

Og nettopp dette er et gjennomgående med St.meld 23. Den løser ingen problemer. Den peker på problemene, men løser dem ikke.
Vi ser nå frem til Stortingets behandling av bibliotekmeldingen, og håper at den vil føre til en forankring av det som er godt i meldinga: programerklæringene, og en forsterkning av behovet for konkretisering av tiltak og – ikke minst - ressurstilfang. Det ligger ingen løfter om ressurser i stortingsmeldinga. Mye av politikken på området vil dermed bli utformet i budsjettsammenheng. Det er derfor i budsjettsammenheng mye av regjeringens politikk på bibliotekområdet vil bli tydeliggjort. Og slik kan Giske kan ennå redde sin ære overfor vår sektor. Men bare hvis regjeringen benytter første anledning til å la satsing på bibliotek gjenspeiles i forslaget til statsbudsjett.