 |
| - Bibliotekarene har store muligheter. Men konkurransen blir hardere, hevder Kari Lifjell, som begynner i jobb som rådgiver i BFs sekretariat 1. april. (Foto: Erling Bergan) |
Du kjenner henne kanskje som mangeårig sentral forhandler for BF i tariffoppgjørene med Oslo kommune, og som hovedtillitsvalgt
på sin arbeidsplass Deichmanske bibliotek i Oslo. Kanskje du husker at Kari var leder av BF-klubben på Deichman, både 1998-2001
og 2005-2008. At hun også var leder av Oslo BF og nestleder i Deichman-klubben i sine første år som BF-medlem, tilbake i 1995-1997.
At hun var med i BFs forbundsstyre i 1995-1999, og i BFs kontrollkomite i 1999-2008.
Kari Lifjell er altså ingen novise i BF-sammenheng. Hun har gjort en solid mengde fritidsarbeid for BFs medlemmer opp gjennom
årene. Nå får hun tariffarbeid som fulltidsjobb på bredere basis.
- Om jeg gleder meg til å begynne i BF? Jeg kan nesten ikke vente med å begynne, sier Kari, som ser jobben som både spennende
og utfordrende. Og ganske annerledes enn den hun har hatt på Deichman.
Kari Lifjell er 61 år gammel. Hun tok eksamen fra Statens bibliotek- og informasjonshøgskole i 1989, og har de siste 20 årene
jobbet ved Deichmanske bibliotek i Oslo.
- Jeg så ikke for meg at jeg skulle jobbe på Deichman til jeg ble pensjonist, sier hun om jobbskiftet som hun foretar som
godt voksen. Hun har sett tydelige endringer i folkebibliotek, ikke minst for rollen som referansebibliotekar.
- På dette feltet er ikke bibliotekaryrket hva det var. Jeg begynte med referansearbeid under overgangen fra papir til digitalt.
Nå finner folk mye av informasjonen de trenger på nettet selv. Noen av utfordringene i denne delen av bibliotekarrollen er
blitt borte. Det er fortsatt svært spennende å være bibliotekar, og det er mange andre deler av yrket som har spennende nye
utfordringer. Men hjelpemidlene for informasjonssøking er annerledes i dag.
Hardere konkurranse
- Har du tro på bibliotekarene i årene framover?
- Ja, absolutt. Bibliotekarene har store muligheter. Men konkurransen blir hardere. Det kommer flere andre yrkesgrupper inn
i bibliotekene, og de kan ofte få vel så spennende arbeidsoppgaver som bibliotekarene. Vi må passe på så bibliotekarene ikke
blir sittende misfornøyd igjen, med mindre vekt på nyskaping og mer vekt på rutinearbeid. Det er hard konkurranse om de spennende
nye oppgavene.
- Vil du anbefale en 20-åring i dag å begynne på en bibliotekarutdanning?
- Ja, det kan være mange grunner til å begynne på en bibliotekarutdanning i dag. Det er et spennende yrke. Men utfordringene
er annerledes i dag, du må tenke på bibliotekaryrket fra nye vinkler.
- Hvordan har opplevd rollen som hovedtillitsvalgt for BF i Oslo kommune?
- Veldig artig. Ikke alltid like lett, men interessant og artig. Som hovedtillitsvalgt er du med og får vite hva som skjer
på arbeidsplassen.
Vanskelige personalsaker
- Hva er vanskeligst med å være tillitsvalgt?
- Personalsaker kan være vanskelige. De kan bli veldig personlige. Noen ganger er den beste hjelpen du kan gi et medlem, å
være ugrei, å ikke gjøre nøyaktig det de ber deg om. I konfliktsaker kan det være nødvendig å få medlemmer til å se sin situasjon
fra en annen side. Men i de fleste personalsaker du kommer borti som tillitsvalgt, kommer henvendelsene for å få informasjon,
bli kjent med rettigheter man har etter lov og avtaleverk, oppklare misforståelser, få hjelp og støtte for å klare opp i en
situasjon som har oppstått.
Kari Lifjell er klar over at dette blir en del av hverdagen hennes nå. Og hun ser ikke skremt ut over å måtte ta en del vanskelig
henvendelser fra medlemmer. Hun må naturlig nok også regne med å måtte få en del å gjøre med tarifforhandlingene i Oslo. Og
da må vi spørre henne:
- Hvorfor er tariffavtalen i Oslo kommune så forferdelig omfattende og rotete? Det må da kunne gå an å få til noe enklere
enn 300 stillingsbetegnelser og 1400 lønnsrammer?
- Tror du jeg kan svare på det, spør Kari, ler høyt, men legger så til: - Tariffavtalen for Oslo kommune er resultat av et
spill mellom mange aktører, der alle har sine roller. Det har vist seg vanskelig å gjøre noe med det.
Erfaring fra Deichman
Kari tar selvsagt med seg erfaringene fra tillitsvalgtarbeidet i Oslo inn i BF-jobben.
- Man tar jo med seg erfaringer fra alle steder man har vært tidligere. Men jeg vil ikke bruke dette i tide og utide. Likevel
håper jeg å kunne bruke nyttige eksempler når jeg kommer borti saker som ligner. Men Deichman har jo vært Deichman, og ikke
blanda seg så mye med resten av bibliotek-Norge. Sånn sett har jeg kanskje et lite handikap, sier hun selvkritisk.
Vi trekker fram et annet ømt punkt i samme slengen. Kari har erfaring med å representere medlemmer som i et utall år har ventet
på nytt hovedbibliotek, med nye og mer tidsmessige arbeidsforhold, med muligheter til å spille ut nye tjenester for innbyggerne
i byen. Hvordan har den evinnelige ventetiden egentlig vært for bibliotekarene på Deichman, og for de tillitsvalgte?
- Det er klart det er trist at denne prosessen har vært så langtekkelig. Flere ganger får vi vite at det skal bygges nytt
hovedbibliotek, for så å få motsatt beskjed noen år senere, for så å få vite at det blir nytt bygg likevel, men et annet sted,
for så å få vite om mulig ny utsettelse, … Dette har vært vanskelig for alle på Deichman. Kanskje det er tålmodigheten til
biblioteksjefen som gjør at vi har hatt en viss forståelse for det hele. For dette har nok vært verre for henne enn for oss.
Når hun ikke gir opp, så får vi også holde ut?
- Er du imponert over stayerevnen til biblioteksjefen?
- Det er en måte å se det på. Man kan absolutt la seg imponere over tålmodigheten. På den annen side er det nok mange som
ikke hadde sittet som biblioteksjef så lenge uten at bygging av nytt hovedbibliotek hadde begynt. Det er nok andre som i hennes
posisjon ville satt hardt mot hardt på et tidligere tidspunkt, sier Kari. Hun understreker at hun ikke har behov for å si
noe negativt om sin tidligere sjef. Hun vil bare få fram hvilke dilemmaer hun har stått oppi, og hvilke tanker som rører seg
blant bibliotekarene på Deichman.
Kari Lifjell er også aktiv på andre fronter. Helt fra 90-tallet har hun hatt diverse verv i Oslo Sameforening, Oslo Sámiid
Searvi, de tre siste årene har hun vært leder for foreningen. De siste fire årene har hun også vært landsstyremedlem i Norske
Samers Riksforbund. Vi spør henne om språk- og litteratursituasjonen for det samiske i Norge.
Sørsamisk bakgrunn
- Nå må jeg først si at jeg ikke behersker samisk språk selv. Jeg er riktignok vokst opp i en reindriftsfamilie, i fjellene
rundt Mo i Rana. Mine foreldre snakket litt samisk når de drev med reindrift, men det ble borte etter hvert. Dette er sørsamisk
område, og sørsamisk er det svært få som snakker i dag. Det har vært noe revitalisering av språket de siste årene, men det
er bare noen hundre mennesker som bruker sørsamisk i dag. De fleste samer i Norge er fra nordsamisk område. Så det har vært
få bøker utgitt på sørsamisk. Som ansvarlig for samisk litteratur på Deichman, har jeg fulgt med på utgivelsene på de ulike
samiske språkene, og det er ikke mye litteratur å velge mellom på sørsamisk. Kanskje tiden er inne til å diskutere om det
bør bli ett samisk språk, ved å ta noe fra alle de samiske språkene. Et levende språk må jo ha et miljø hvor det brukes, det
må ha media som bruker språket. Det har sørsamisk ikke, nesten alt foregår på nordsamisk.
For BF er det en stor inspirasjon å få inn en ny medarbeider som gir sekretariatet bredere erfaring, med andre og nye innfallsvinkler.
Etter 20 år på samme arbeidsplass, med daglig publikumsrettet bibliotekararbeid, må hun regne med at hverdagen også blir annerledes
for henne?
- Nå har jeg hatt en jobb hvor jeg løper rundt hele tiden. I BF blir det mer kontorjobb. Det blir en overgang. Jeg ser fram
til å slippe faste kvelds- og lørdagsvakter, selv om jeg vet at det blir både dag- og nattarbeid i BF når tarifforhandling
og megling er på sitt mest hektiske. Og det er helt ok. Men det skal bli godt å slippe å stå på en vaktplan og ikke vite hva
du skal gjøre fra dag til dag gjennom uka. Jeg gleder meg til å kunne planlegge arbeidsdagen min, for å jobbe mest mulig effektivt,
sier Kari Lifjell til slutt.
