BFs forventninger til Nasjonalbiblioteket

Bibliotekarforbundets styre har i flere runder drøftet Nasjonalbibliotekets håndtering av ansvaret NB har fått for bibliotekutvikling. På sitt februar-møte sluttet styret seg til en liste over ”sentrale utfordringer vi ser, og som vi mener det er naturlig at NB griper tak i”. Styret påpeker at de ønsker en ”konstruktiv og åpen dialog” om dette.

BF forteller her hva de forventer av Nasjonalbiblioteket når det gjelder fellestiltak for bibliotekutvikling? Her fra Gloppen folkebibliotek. (Foto: Erling Bergan)
BFs forventninger til Nasjonalbiblioteket er offentliggjort i Bibliotekarens mars-nummer, og er som følger:

 

Styrke NBs sekretariat for bibliotekutvikling

En stab på tre personer er ikke tilstrekkelig til å møte behovet. Selv om sekretariatet kan spille på NBs øvrige ansatte og ressurser, er det nødvendig at et større miljø in NB har fokus på bibliotekutvikling i folke-, fylkes-, fag-, skole-, universitets- og høgskolebibliotek. Punktene under skulle mer enn tilstrekkelig begrunne dette behovet.

 

Plan for oppfølging av Stortingsmelding 23 (2008-2009) Bibliotek

Stortingsmeldinga ble behandlet og fikk tilslutning i Stortinget. Som statlig ansvarlig for bibliotekutvikling forventer vi at NB følger opp stortingsmeldinga. Men det rår tvil om hvilke tiltak i meldinga som vil bli fulgt opp, og hvilke som eventuelt ikke vil bli fulgt opp. Framdriftsplan for tiltakene er heller ikke kjent. Vi forventer at NB i den nærmeste tiden gjør tydelig kjent overfor bransjen hvordan, tiltak for tiltak, stortingsmeldinga skal følges opp.

 

Bred drøfting om konsekvensene av ny lov om folkebibliotek

Når lovproposisjonen er framlagt og ferdig behandlet i Stortinget, forventer vi at Nasjonalbiblioteket inviterer sentrale aktører til samråd om konsekvensene av lovendringene og hvordan de bør håndteres. Det gjelder blant annet biblioteksamarbeid når dispensasjonsordningen opphører, det gjelder forskrifter om kvalifikasjonskrav til biblioteksjef, det gjelder tiltak for å følge opp ”møteplass og arena for offentlig samtale og debatt” i paragraf 1, det gjelder endret organisatorisk plassering av fylkesbibliotek, m.m.

 

Drive fram sentrale prosjekt

Prosjektmidler er en viktig måte å stimulere til bibliotekutvikling. Men Nasjonalbiblioteket bør selv initiere og sørge for drift av prosjekt som er av nasjonal karakter. Biblioteksvar er et eksempel på et slikt prosjekt, som bør gjenopprettes og fornyes. I lys av forsøk og debatt om selvbetjent åpningstid i bibliotek, ofte betegnet som ”åpne bibliotek”, kan dette vise seg å bli en svært viktig faktor.

 

Felles rammeverk for utlån av e-bøker i folkebibliotek

Selv om ulike aktører lager utlånsordninger for e-bøker, er uavklarte avtaleforhold et hinder for at disse kommer skikkelig i gang. Nasjonalbiblioteket må være en pådriver for at disse spørsmålene finner sin løsning, enten de selv forhandler med forlagsbransjen eller ikke.

 

Felles retningslinjer for lånesamarbeid

I St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek foreslås følgende tiltak: ”Nye, felles retningsliner for lånesamarbeid er under utarbeiding, og Kultur- og kyrkjedepartementet vil vurdere å fastsetje forskrift for lånesamarbeid og registrering med heimel i folkebiblioteklova § 3.”

Vi er klar over at ny biblioteklov ikke er framlagt og vedtatt ennå, men så snart dette er på plass, bør NB først drøfte, så fastlegge et nasjonalt system for lånesamarbeid, tilpasset vår tids bibliotek, transportmåter og materialtyper.

 

Biblioteksøk

Det har lenge vært et uttalt bibliotekpolitisk mål å få et felles søk i alle landets bibliotekkataloger, og en tjeneste med brukerinitiert fjernlån. Stortingsmelding 23 (2008-2009) er tydelig på dette. Vi forventer at dette prioriteres, at det legges fram en tidsplan og at NB underveis i prosessen er åpen om framdrift og løsningsvalg.

 

Styrke NBs dialog med bibliotekfeltet

Det er behov for bedre dialog mellom Nasjonalbiblioteket og bibliotekarer og organisasjoner i bransjen. Det er reist mye kritikk mot NB for manglende åpenhet og respons på henvendelser og debatt. Om ikke all kritikk er like berettiget, er den et uttrykk for at dialogen ikke oppleves tilfredsstillende nok. Vi er i første omgang interessert i å vite hva NB mener er årsaken til denne kritikken, og hva de mener kan gjøres for å bedre dialogen.