 |
Bibliotekarforbundet var representert ved leder Monica Deildok, nestleder Hanne Brunborg og Anita Harby fra BF-klubben på Deichman. Monica innledet med å takke for invitasjonen og sa at BF er glad for stortingsmeldingens viktige programerklæringer.
- Stortingsmeldingen gir gode beskrivelser av bibliotekets rolle som kultur- og kunnskapsarena. Den fremholder betydningen av det fysiske biblioteket som sosial møteplass og yngleplass for kulturopplevelser og kunnskapstilfang. Dette er viktig. Det er også viktig at stortingsmeldingen stadfester at det skal være bibliotek i hver kommune, sa Monica Deildok.
BFs delegasjon måtte foreta en tøff prioritering av de viktigste konkrete innspillene de kunne gi komiteen i de 10 minuttene hver organisasjon hadde fått til rådighet. Og BFs innspill var som følger:
1) Biblioteksamarbeidet
(biblioteksamarbeid/ressurser)
Om biblioteksamarbeidet: Frivillig, forpliktende samarbeid JA!, Gitt at det bevilges tilstrekkelig med stimuleringsmidler
til sektoren. Det er viktig å understreke at biblioteksamarbeidets utgangspunkt er satsing, utvikling og fornying, IKKE rasjonalisering!
Det er ressursunderskudd i sektoren. Minus og minus blir ikke pluss selv om man aldri så mye legger det sammen. Når man skal
få til en satsing på bibliotekene, i form av minst ett bibliotek i hver kommune som er tilgjengelig, kompetent, åpent og med
et attraktivt og tidsrelevant innhold er det derfor nødvendig med tilførsel av ressurser. Både ressurser i form av stimuleringsmidler til samarbeid og samordning, men også stimuleringsmidler i form av lønnsmidler. Det er et underskudd på stillinger i sektoren. Og som følge av dette blir både tilgjengelighet, tilbud og nivå på tjenestene
skadelidende. Men denne trenden skal snus med tilsig av stimuleringsmidler.
(fylkesbibliotekene som utviklingsaktør)
En viktig forutsetning for å lykkes med biblioteksamarbeidet er at fylkesbibliotekene fortsatt spiller sin rolle i biblioteklandskapet.
Fylkesbibliotekene har en rolle å spille som utviklingsaktør, som koordinerende instans, som kompetansebank i prosessen med
å utvikle biblioteksamarbeid på tvers av kommunene.
(ulike samarbeidsformer)
Det må være rom for midler til ulike samarbeidsformer, ikke bare vertskommune – samarbeid. En kan også tenke seg samarbeid
internt i en kommune, mellom ulike former for bibliotek, eks. skole og folkebibliotek eller samarbeid etter modell av Drammensbiblioteket.
(planverk)
For å sikre at innsatsmidlene blir mest mulig varige, må satsingen forankres i planverk.
(ABM-utvikling)
Vi ønsker ikke ABM-utvikling sitt utviklingsansvar og sine utviklingsoppgaver lagt til et operativt bibliotek som Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbiblioteket har en viktig rolle å spille i det norske biblioteklandskapet som en av aktørene i operativt utviklingsarbeid,
men har ingen tradisjon for eller spesialkompetanse på å drive utviklingsarbeid overfor folkebiblioteksektoren for øvrig.
Det har ABM-utvikling. Det ville være bortkastede ressurser å innsette Nasjonalbiblioteket som en ny utviklingsaktør i forkant
av en prosess med stort trykk på samhandlings- og utviklingsaktiviteter. Bedre da å benytte seg av den kompetansen som ligger
i ABM-utvikling, og å bygge på de åpne kommunikasjonskanaler ABM har med biblioteksektoren.
Oppsummert pkt 1)
- Biblioteksamarbeid. Frivillig forpliktende samarbeid : Ja, gitt at det bevilges tilstrekkelig med midler til sektoren. Utgangspunkt i satsing, ikke rasjonalisering. Det er behov for samarbeidsmidler og – ikke minst lønnsmidler.
- Fylkesbibliotekene. Prematurt å legge dem ned. De spiller en essensiell rolle i prosessen med utvikling av biblioteksamarbeidet (kompetanse, utvikling, planarbeid)
- ABM-utvikling. IKKE overføring av utviklings- og forvaltningsoppgaver til operativt bibliotek som NB
2) Kompetanseutviklingsprogrammet. Kjør! Bibliotekmeldinga begrunner behovet for kompetanseutvikling. Tilbud som utvikles
MÅ så langt som overhode mulig være kompetansegivende, knyttes til bibliotekarutdanninga ved HiO og fylkesbibliotekene.
3) Modellbibliotek. Et viktig tiltak – må følge penger med, jf modellskoler
4) RESSURSER:
Det er ressurskrise i sektoren – både folkebibl og bibl i utdanningssystemet. Jf antall årsverk
Kap.4/6 – ressurser: Ikke oppgitt sammenlignbare tall for ulike land i meldingen!
|
Land/årsverk |
Innbyggere |
Årsverk i folke-bibliotek totalt |
Årsverk bibliotekarer |
Årsverk pr innbygger |
|
Sverige |
9,1 mill. |
4.878 |
? |
0,000536 |
|
Danmark |
5,6 mill. |
4.604 |
2.237 |
0,000822 |
|
Finland |
5,2 mill. |
4.780 |
? |
0,000919 |
|
Norge |
4,8 mill. |
1.796 |
943 |
0,000374 |
For å komme opp på Sveriges nivå skulle folkebibliotekene i Norge hatt ca 2.560 årsverk – 764 flere årsverk enn i dag. For
å nå opp til Danmark/Finland mangler vi mer enn 2.000 årsverk! I stedet er det en nedgang fra 1998 til 2007 på 105 årsverk,
jf. årlig ABM-statistikk.
5) Lovrevisjon Når bibliotekloven skal revideres kommer vi til å være særskilt opptatt av §§ 4 Bibliotek i hver kommune og
5 Fagkompetanse
6) Forventer at Stortinget følger opp den positive viljen til satsing på bibliotek med de styringsmidlene de rår over.
7) Kultur- og kirkedepartementet har tatt det økonomiske ansvaret for bibliotektjenester i fengslene Bibliotek i statlige helseinstitusjoner har behov for en tilsvarende ordning.
Her kan du lese hele dokumentet som Bibliotekarforbundets delegasjon ga til komiteen, som skal behandle stortingsmeldinga om bibliotek nå de nærmeste ukene.
Saksordfører er May Hansen fra SV. Familie- og kulturkomiteen skal etter planen avgi innstilling 9. juni, og foreløpig dato
for behandling i stortinget er satt til 16. juni.
